Gult er kjempekult
PRØVEKJØRT: Du trenger ikke kjøre fort med AMG A 35 4Matic for å vekke oppsikt. Bare å vise seg på veien er nok. Den signalgule fargen og lyden fra de 306 hestene fikser resten. Først publisert i bladet Bil nr. 7/8-2019 Du behøver aldri å tvile på at Mercedes lar deg tape ansikt i møte med konkurrentene i kampen om å komme raskest ut av lyskrysset. Samtidig har den voldsomme spoileren helt bak på taket på AMG A 35 4Matic magnetisk tiltrekningskraft på alt motorsterkt som måtte komme i din vei. Men du bryr deg ikke, i visshet om at 306 AMG-hester tatt ut av den tverrstilte og ganske nye toliteren holder når de to turboene booster effekten gjennom en sju trinns dobbeltclutchkasse og kreftene fordeles til begge aksler og alle hjulene samtidig forsyner seg av 400 Nm moment. Mercedes beveger seg med AMG A 35 ut i et landskap bestående av en håndfull små superbiler. Bare et par av dem trekker på alle fire:
I denne klassen handler alt om balansen mellom råskap og sivil verdighet, om å gjøre bilen spiselig som bruksbil og samtidig ikke temme villdyret mer enn at det lett lar seg vekke. Bilprodusentene løser oppgaven høyst forskjellig. Du vet når du setter deg inn i en Honda Civic Type-R at lysten til å oppsøke nærmeste asfaltbane vekkes fort, mens det motsatte skjer i VW Golf R som er mer sivilisert enn sinna, men farlig å undervurdere og våkner på morsomme landeveier. Mellom ytterpunktene I testbilen var det eksempelvis kastet inn utstyr for en femtedels million uten at den på noen måte opplevdes som jålete. Snare tvert om, AMG-en framstår bare som mer raffinert. I AMG A 35 sitter du ikke bare som limt til seteryggen når svingene kommer tett på, men bilen er også komfortabel og støysvak når politiet henger seg på mil etter mil i et forsøk på å lure deg til å la turtelleren danse. Setene foran er bare en fornøyelse å sitte i med uttrekkbar sittepute. Rødfargen i markeringsmerket på toppen av rattet følges opp i sømmene i dørtrekkene, på midtkonsollen, på hver side av setene og i selve setesømmene både foran og bak. Skulle jeg ønsket noe mer, så måtte det være bilbelter i samme farge. Mercedes leverer det om du insisterer nok. Mye likt Instrumenteringen og infotainment-funksjonen fordeles på to skjermer som fysisk henger sammen og utgjør bilindustriens i særklasse bredeste skjerm. I hvert fall så langt. Det D-formede AMG performancerattet i nappaskinn er, som i snart alle Mercedes-modeller, utstyrt med to berøringsflater hvor den på venstre side styrer instrumentoppsettet og informasjonene som ligger mellom, mens med den andre betjenes alt på skjermens høyre side. I tillegg har bilen styreplate istedenfor dreieknott på midtkonsollen, og som om ikke det skulle være nok betjenes varmeapparatet via egne knapper under de tre luftedysene. Med unntak av de to funksjonsknottene i nedkant av rattet – med den ene styres kjøreprogrammene og den andre dempingsoppsettet, ESP og manuelt girmodus – som virker direkte billige, oppleves byggekvaliteten inne i bilen å være i tradisjonelt god Mercedes-ånd. Offensivt Uansett: AMG A 35 byr på underholdning fra du setter deg inn til du motvillig kryper ut etter først å ha lagt inn mange omveier på reisen. Mens de fleste bilturer har et mål, blir ofte reisen i denne sinte Mercedesen selve målet. Og mens du likevel sitter der og nyter det lydforsterkede snerret fra eksosanlegget, blir det jo aldri feil å skru opp lyden på Burmester-anlegget for i det minste å ta bort den ubehagelige lyden av piggdekkslitt asfalt. AMG koster Å leke med bil skal koste, så må du selv vurdere om AMG A 35 er verd prisen, om du skal vente til det kommer noe enda råere fra samme eller andre produsenter, eller skule til en av konkurrentene. Å måle superbilers ytelse er slett ikke vanskelig, å mene noe om følelser og personlige preferanser er langt vanskeligere.
LIKER:
LIKER IKKE:
Artikkel fra www.firmabil.no URL: |