Ramp fra Frankrike

Det er egentlig rart jeg ikke har skrevet om han før, for jeg har fulgt ham med interesse lenge.

Han er nemlig en av dem som startet som en drømmende unggutt hos Franco Sbarro og der gikk hele skolen, fra ide-maker og designer, til sveiser og platemaker og motortrimmer og til overbevisende kontorist som klarer å få myndighetene til å sette skilter på resultatet.

For litt over 20 år siden begynte han for seg selv, først med å bygge kunstferdige motorsykler for de typiske franske Motard’ene, men det har vært ganske mange sinnssyke firehjulinger av forskjellig slag der også. 

For ikke å snakke om noe av det siste: en flygende motorsykkel som også kan kjøre på to hjul.

Men akkurat nå er det en Mini Moke det dreier seg om. Den rare Buggyen som var basert på den opprinnelige Minien. Først produsert på Mini-linjen, så flyttet til Australia og så til Portugal, og så kjøpte italienske Cagiva opp den produksjonslinjen.

Men imens gjorde Jean-Claude Hrubon en lignende bil som han døpte «Green» og også solgte som en mopedbil.

Lazareth tok noen av disse bilene for noen år siden og bygde en liten serie amfibiebiler, men på starten av 2020 fant han ut at han hadde noen overflødige karosserier slengende rundt så han ville gjøre noe spesielt med en av dem.

(saken fortsetter)

Først 17-tommers hjul og deretter en motor som også skulle være «litt for stor».

Det ble en V-åtter – helt i Sbarro-stil, en gammel 4,7-liter fra Maserati. 460 hester og 520 Nm og den robotiserte girskifteren med hendler under rattet.

Det hele veier 850 kg, så jeg tror ham når han sier at denne reagerer på det minste gassfotsignal.

Han sier også at han vet ikke helt hvorfor han bygde den. For denne har han ikke engang gjort forsøk på å få skilter på.

Reklameformål kanskje. Eller en rolle på film eller TV? Eller han er også åpen for å selge den.

Ikke noen bombe det akkurat, det er jo det han i bunn og grunn lever av. Men husk, før du byr – denne tilhører ikke den serien som også går på vannet.