En kvart vidundermotor på dynoen

3,9 liter 65-graders V12 med doble kammer på hver blokk, men ikke antydningen av noe turbo-aktig – på motoren i hvert fall. 

Les mer om Murrays T50 her        

Se bort fra den vifta bak som bokstavelig tak skal suge bilen til veien når slikt trengs.

Men motoren skal altså sette rekord i reaksjon og den skal sette nye rekorder med hensyn til turtall og lav vekt.

Med 650 hester og vekt lav nok til at hele bilen ikke engang tipper ett tonn tyder på at Gordon Murray har sine ord i behold når han snakker om den høyeste energitettheten på noen landeveisbil-motor.

Dessuten kan du legge til 30 hester i spesielle tilfeller når startmotoren gir drivakselen en ekstra 48 volts hybrid-boost når man er på jakt etter ekstremt ekstreme prestasjoner.

Og legg også til at det selvfølgelig er tørrsump slik at du kan få den vekten som nesten ikke finnes der, enda litt nærmere underlaget.

Nå er det ikke Murray alene som skal ha æren for denne delen av bilen. Han satte bort den jobben til Cosworth. Mer enn 60 år gammel, med 176 Formel 1-seire, og fremdeles der oppe med de aller beste.

Det er litt interessant at samtidig med motoren til Murrays T50 jobbet de også på V12 motoren til Aston Martins Valkyrie. Den går også over 10.000 omdreininger (men er ikke i nærheten av 12K), men det er det eneste den har til felles med Murray-maskinen.

(saken fortsetter)

Mens vi er på vei til presentasjonen av hele bilen, opprinnelig planlagt til mai, har han gitt oss antydninger av låten til dette vidunderet.

Det ble bygget en tre-sylindret versjon som de har brukt til blant annet utslippstester. Det er låt i den også – men det blir vel ikke riktig å gange den med fire for å skaffe seg et inntrykk av virkeligheten. Det er ikke slik lyd fungerer.

Men kanskje jeg skal fylle på med litt harde fakta, jeg tror det eneste målet jeg oppga da jeg snakket om bilen, var 400 mm – som er diameteren på suge-viften, kall det gjerne bevegelig aero.

Og også nevne at i tillegg til hestekrefter, så produserer denne motoren 450 Nm. Det er ikke oppgitt noe turtall veken for maks krefter eller maks effekt.

435 x 185 x 115 cm forteller om en forholdsvis kompakt bil. Akselavstanden er på 279 og sporvidde 159 cm foran og 153 bak.

Girkassen ligger på tvers der bak, og har seks trinn forover – fullstendig ikke-robot (som resten av bilen). Og bygget av XTrack. Opphengningen ser helt straight forward ut, bortsett fra at han har noe han kaller GSP på bakakselen. (Burde jeg visst hva det er?)

Og styringen, der han legger minst like stor vekt på presisjon som han gjør med gasspedalresponsen, har noe som heter LSPA. Det vet jeg i hvert fall ikke hva er.

Men det jeg vet er litt pikant i etterkant, er at lenge før Lawrence Stroll bestemte seg for å gå inn i Aston Martin med lederevner og masse penger, og han bare var sjef for Racing Point, etter at han hadde kjøpt opp Force India, slapp han Gordon Murray til i F1-teamets vindtunnel.

At T50 vil bli en skikkelig konkurrent for toppsjiktet av Aston Martins biler, inkl. Valkyrie, er det vel ingen tvil om. Og der har han altså fått teste aerodynamikken fysisk med en 40 prosent modell – i stedet for å nøye seg med fluid dynamics på computeren, i forkant.

– T50 har fått et skikkelig forsprang fordi vi fikk brukt Racing Points ekspertise og ressurser, sier Gordon Murray i dag.