Legger ny ladestrategi for hovedstaden

– Elvarebiler er den store satsningen i Oslo nå. Vi trenger den samme suksessen for elvarebiler som vi har hatt for elektriske personbiler, sa Sture Portvik, elbilansvarlig i Bymiljøetaten i Oslo, under et seminar på Gardermoen arrangert av Nissan tidligere i vår.

I 2019 ble det etablert cirka 270 nye kommunale ladeplasser i Oslo. I år blir det enda flere, ifølge Portvik.

Samtidig jobber Oslo kommune med en ny strategi for hvordan de kan dekke det økende behovet for både normal gatelading og hurtigladere – for privatbilister og profesjonelle aktører. Strategien skulle etter planen vært lansert i april, men slik gikk det ikke.

– Vi trenger mer tid for å sikre et best mulig resultat. Vi antar nå at strategien vil være klar en gang i løpet av høsten, sier Sture Portvik til YrkesBil.

LES OGSÅ: ASKO har bestilt 55 elektriske Scania - slik skal de lades

Sjåfører: Håpløs situasjon
YrkesBil har spurt Portvik om han kan dele noe av det foreløpige innholdet i den nye strategien. Det vil han ikke, men han kommer med følgende lovnad:

– Behovene til viktige segmenter som elektriske vare- og lastebiler, el-håndverk- og servicebiler og elektriske drosjer vil bli viet spesiell oppmerksomhet i strategien.

Under seminaret på Gardermoen understreket Portvik at «kommunen har et godt samarbeid med private hurtigladeraktører».

Han minnet blant annet om samarbeidet med Bring i 2016, et EU-prosjekt som het Frevue (Freight Electric Vehicles in Urban Europe), hvor de testet ut elektriske varebiler.

– Sjåførene hadde en viktig tilbakemelding: Situasjonen var håpløs om vinteren. Da trengte de å hurtiglade, men ble stående i vanlige ladekøer med privatbiler, sa Portvik, og la til at kommunen siden da har jobbet for å bedre på dette.

Han viste blant annet til anbudet, godt finansiert av EU, hvor kommunen gikk inn og etablerte fire av Oslos i dag største hurtigladestasjoner sammen med privat sektor.

– Så bygde vi Vulkan, der er det hundre plasser for nyttetransporten på dagtid og gratis beboerparkering for elbilister på kveldstid. Testing av trådløs lading for drosjer blir også gøy, fortsatte Portvik.

LES OGSÅ: Daimler tar grep om ladeinfrastruktur

Egne «proff-hurtigladere»
I Bymiljøetaten skiller man mellom det som kalles «varetransport» og det som kalles «annen nyttetransport».

– Varetransport er biler stappfulle av pakker og gods som skal lastes og losses raskt. Lading må da skje så fort som mulig, og helst mens bilen tømmes og fylles. Disse bilene trenger derfor hurtigladersentraler. Her har vi etablert noen piloter i samarbeid med transportbransjen selv, forklarer spesialkonsulent Paal Mork i Bymiljøetaten på klimaoslo.no, og legger til:

– Når det gjelder håndverkerbiler og andre servicebiler, så er situasjonen en annen. De står ofte stille i lengre perioder, og kan da bruke normale gateladere. Her skal vi fortsette å ha høy takt i utbyggingen slik at det blir enkelt for alle å lade.

– I tillegg vil disse bilene ha behov for hurtigladere. Vi ser derfor på muligheten for å lage egne hurtigladere for profesjonelle, slik at de slipper å stå i kø bak privatbilister. Vi utreder også om profesjonelle aktører har behov for å reservere tid for lading, sier Mork.

LES OGSÅ: Behov for 90.000 ladepunkter for elektriske tunge kjøretøy innen 2030

Flere dedikerte plasser
Sture Portvik viste til omlastningssentralen Oslo City HUB på Filipstad, som kom til i samarbeid med Schenker. Her benytter logistikkgiganten elektriske MAN eTGE og lastesykler for distribusjon i sentrum.

– Vi ønsker å legge til rette for omlastingssentere for flere enn én transportør, og gode ladeløsninger for elektriske varebiler og – litt lengre frem i tid – elektriske lastebiler, sa Portvik.

Han påpekte at transport utgjør den største enkeltkilden til CO2-utslipp i Oslo (55 prosent), i tillegg majoriteten av lokal forurensning.

– Der vi kan ta ned utslippene i Oslo er på veitransporten, klarer vi ikke det så når vi ikke klimamålene – og det skal vi klare. Men selv om privatpersoner i Oslo kan bruke bilen mindre, skal nyttetransporten frem. Vi handler mer på nett og kjøper stadig flere tjenester, uttalte Portvik.

Salget av elvarebiler har tatt seg opp, og i januar i år utgjorde elvarebiler 29 prosent av varebilsalget i Oslo.

– Nå jobber vi med å få på plass flere dedikerte parkeringsplasser for varebiler som benyttes av håndverkere og servicebedrifter, samt egne laste- og losseplasser for elbiler i sentrum. I år blir det 25 nye plasser reservert for nullutslipp og neste år blir det ytterligere 26. Om tre år vil alt som er reservert, cirka 128 plasser for varebiler, være forbeholdt nullutslippsteknologi, sa Portvik.

Samtidig jobber kommunen med stadig strengere regulering av biltrafikken i sentrum, og vurderer ifølge Portvik hele tiden tiltak som: Lavutslippssoner og nullutslipssoner, beboerparkering (gratis for elvarebiler), rushtidsavgift (gratis for elvarebiler) og miljøkrav i leveranser i offentlige anbud.

– Det er nok ikke alle som synes dette er fantastisk, men det kommer til å fungere. Tro meg, sa han.

**Artikkelen ble først publisert i bladet YrkesBil nr. 4-2020**