Ford Explorer tilbake i Norge som ladbar hybrid

Hvilken bil kan du den ene dagen dra hjem en svett gamp fra travbanen med for så med stil å kjøre i den samme bilen til bryllup dagen etter? Ford vil mene at Explorer, bestselger-SUV-en i USA , passer til nettopp slike formål. Bruksbil på dagtid, festbil på fritiden.

For Ford er i disse dager i ferd med å relansere Explorer i Europa. Det er virkelig dristig å ta en så typisk USA-SUV til Norge og sette den opp mot sterke merkevarer som Volvo XC90, BMW X5 og Mercedes GLE.

Sjette generasjon
Dette er selvsagt bare mulig fordi Ford lanserte sjette generasjon av Explorer også som ladbar hybrid (de andre variantene er uaktuelle i Norge), så selv med 3-liters V6 og 350 bensinhester før drøyt 100 elektriske hester øker effekt og moment til 457 hk/825 Nm, er ikke forbruket mer enn 0,31 liter/mil som gir WLTP-utslipp på 71 gram CO2/km.

Det gir igjen så lav engangsavgift at Explorer rent prismessig fullt ut kan konkurrere med de tre nevnte. Explorer koster 887.500 kroner i ST-innpakking og det eneste som kommer til er metallic lakk og tilhengerfeste. Alt av utstyr bilen kan leveres med er lagt inn i den norske pakken, og hvorfor den ikke også har tilhengerfeste er derfor en gåte, for det er nettopp som trekkdyr Explorer viser seg fra sin beste side.

Arbeidshest
BilNorge/bladet BilAutofil har kjørt Explorer i to runder, først uten særlig last og dernest med tungt lastet bil og et par tonn på slep. Det viste seg å være to ganske forskjellige biler, og for å være helt ærlig – det var med tungt lass og slep Explorer virkelig viste seg som den arbeidshesten amerikanerne vil den skal være.

Bilens egenvekt på nesten 2,5 tonn, all motorkraften og eget kjøreprogram for å trekke tilhenger gjør den godt egnet til å trekke tungt. Det er bare å legge i vei nærmest uten å tenke på det som henger bak. Nær sagt uansett hvor bratt det er oppover holder bilen jevn fart. Naturligvis dras forbruket opp, men med slep er man neppe særlig opptatt av akkurat det.

På en 446 km lang reise endte forbruket på 1,41 liter/mil. Her må legges til at reisen startet med «tomt» batteri, men fordi bilens hybridsystem deltar aktivt hele veien, gikk 90,6 av disse kilometerne likevel elektrisk.

Uten last endte testforbruket uten strøm på batteriet på 0,81 liter/mil. Med ladet batteri avhenger forbruket naturligvis av kjørestrekningen.

Parallellhybrid
Hybridteknikken i Explorer er såkalt parallellhybrid hvor elmotoren befinner seg mellom bensinmotoren og girkassen. Det vil si at bensinmotor og elmotor virker sammen, men de kan også kjøre uavhengig av hverandre. Ford har satt opp Explorer slik at bensinmotoren også kan lade batteriet, men særlig økonomisk er ikke akkurat den løsningen.

Automatgirkassen inneholder hele ti trinn og er utviklet sammen med General Motors. Explorer står på en helt ny plattform og er primært bakhjulsdrevet når den ruller på godt underlag og det ikke er behov for drift på alle hjul.

For å gjøre kjøringen enklere har Ford lagt inn hele sju kjøreprogrammer. Disse er:

* Normal
* Øko
* Glatt
* Sport
* Tilhenger
* Terreng
* Dyp snø og sand

Husk bare på at det ikke bare er å vri på programvelgeren og håpe at underet skal skje. Uten forståelse for programmenes virkemåte og innsikt i bilens begrensninger er det mulig å kjøre seg håpløst fast på nærmest helt utilgjengelige steder.

Selv med bakkeklaring på drøyt 20 cm er ikke Ford Explorer noen terrengbil. Den gjør bare kjøringen litt enklere under litt vanskelige forhold.

Som ladbar hybrid er ikke Ford Explorer i nærheten av rekkevidden til de to konkurrentene BMW X5 og Mercedes GLE. 13,6 kWt batteripakke plassert midt under bilen oppgis å holde til 42 km ren elektrisk kjøring. Jeg kom 38 km, som er helt ok i forhold til papirtallene. Batteriet kan ikke hurtiglades, men det er neppe nødvendig.

Sju seter
BMW og Mercedes har mye større batteri, men her har Ford tydeligvis gjort et helt bevisst valg mellom stort batteri og sju seters løsning. For i selskapet amerikaneren skal inn å konkurrere i er det bare Volvo XC90 som har plass til sju. Derfor har også Volvoen forholdsvis lite batteri og kort el-rekkevidde.

Explorer med utvendig lengde på 5,05 meter er såpass stor og har så god takhøyde i hele bilens lengde at det går helt greit for voksne å sitte helt bak. Ryggene på tredje seterad senkes og løftes elektrisk, og med alle setene i bruk er det fortsatt plass til 330 liter bagasje bakerst.

Et ganske stort rom under gulvet helt bak i bilen har plass til ladekabler og alt annet som gjerne ligger løst i bilen. Og under der igjen ligger reservehjulet.

Bagasjeplassen i Ford Explorer måles ikke i liter, men i kubikkmeter – nær 2,3 m³ konfigurert som to-seter. Her er bare å stappe inn.

På den midtre seterekken kan de to ytterste setene lengdereguleres. Det gir mer plassfleksibilitet og bedre utnyttelse av bagasjerommet.

Tøff å se på
Jeg må innrømme at jeg liker utseendet på Ford Explorer. Med 20 tommer store hjul ser den tøff og ganske sporty ut, og om den ikke helt kjører som Mustang eller Focus, er akselerasjon til 100 på seks sekunder styggraskt. Av de tre andre bilene du finner i konkurrentoversikten er det bare BMW X5 som kjører mer underholdende.

Fords valg inn i en bilklasse som i hovedsak består av premiumdefinerte bilmerker går via omfattende utstyr. Her er kjøling og massasje i setene foran, varme i ratt og frontrute, her er alt du forventer av oppkoblinger inkludert wifi, 230 volt kontakt i baksetet, B&O lydanlegg med 1000 watt effekt og 14 høyttalere, spyler på kameraet bak, doble glass i sidevinduene foran, elektrisk regulerbart ratt, girhendler bak rattet, dører som dekker tersklene så man unngår å skitne til klærne, LED-lys og full app-styring.

Men LED-Matrix har ikke Ford kostet på Explorer, bagasjeromsdekselet er det ingen plass til om bakerste seterekke plutselig må tas i bruk og kameraoppløsning på infotainmentskjermen er altfor dårlig.

I Euro NCAPs kollisjonstestprogram oppnådde Explorer toppscore, altså fem, stjerner.

Merkevaren
Så langt er alt veldig bra. Fords største problem ligger likevel i merkevaren. Ford henvender seg generelt til folk flest og bygger bilene deretter. Alt som puttes inn av utstyr plukkes fra innholdsrike hyller. Men nettopp detaljer og finish skiller volumbiler fra premiumbiler. Og selv om premiumprodusentene tar seg svinsk godt betalt for alle tilvalg, er mange som kjøper bil i millionklassen villig til å betale for akkurat det. Hadde ikke det vært tilfelle ville ikke premiumprodusentene overlevd.

Derfor har Ford Lincoln som sitt premiummerke.

Forrige gang Ford solgte Explorer i Norge, fra 1994 til 1998, stoppet salget etter 250 biler fordi bilen ikke var stor nok til å kunne registreres som varebil på grønne skilt. Det tror jeg ny Explorer er, så selv om Ford ikke snakker høyt om varebilen, kommer det trolig en slik variant i løpet av året. Da er plutselig Explorer svært interessant.

Kilde: OFV