Veivesenet med nytt forslag i kampen mot transportkriminalitet

– Dette for å styrke kompetansen og øke kunnskapen om det som skjer på dette området, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i en pressemelding.

Den seneste tiden har det kommet flere rapporter hvor det beskrives og dokumenteres utstrakt kriminell virksomhet i transportbransjen. 

Statens vegvesen ønsker nå å bidra ytterligere til å avdekke den organiserte og profittmotiverte kriminaliteten som begås av aktører innenfor deler av transportnæringen.

«Det er nødvendig av flere hensyn, blant annet handler det om å bidra til et sunt arbeidsmarked, en sunn næring og ikke minst til bedre trafikksikkerhet», skriver veivesenet i en pressemelding.

Lav risiko for å bli oppdaget
Bakgrunnen for forslaget er en nylig utarbeidet rapport av etatens egen Krim-enhet som gir en situasjons- og modusbeskrivelse knyttet til transportkriminalitet.

Rapporten viser blant annet til at det er svært liten risiko for å bli oppdaget for de som organiserer transportkriminalitet. Det skyldes flere forhold, blant annet at regelverket er fragmentert og ansvaret fordelt på ulike myndigheter.

– Vi har gjennom konkrete saker dokumentert hva som kreves av nye arbeidsmetoder og til tverretatlig samarbeid, for å kunne avdekke denne type aktører, sier Jon Molnes, leder av Krim.

I rapporten, som nylig ble presentert for samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF), foreslås det å etablere en faggruppe for å kunne samle kompetanse og kapasitet som kan følge aktører uavhengig av geografiske og organisatoriske grenser.

«Samhandling på tvers av landegrenser er og en forutsetning for å lykkes. I en slik faggruppe er det naturlig at Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Politiet deltar, i tillegg til Statens vegvesen», heter det i pressemeldingen.

Regjeringen reviderer for tiden sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Vegvesenet har også foreslått at tiltaket tas inn i strategien.

Vil gjøre oppdragsgiver ansvarlig
Molnes foreslår også i større grad å ansvarliggjøre oppdragsgiver.

– Ved å tydeliggjøre eksisterende plikter og håndheve disse, mener vi at oppdragsgivere i større grad vil stille krav til og kontrollere sine hoved- og underleverandører. Dette vil være viktig både for å verne om eget omdømme og for å unngå sanksjoner, mener Molnes.

Statens vegvesen er selv i gang med gjennomgang av alle kontraktsmaler med mål om å ta dette ansvaret i enda større grad.

I rapporten peker krimenheten på særlig tre ulike områder som utpeker seg med utfordringer knyttet til transportkriminalitet.

– Fusk med fraktdokumenter er en av flere utfordringer og svært krevende å avdekke. Dette fordi kontrolletatene ikke har gode nok muligheter til å skille lovlige oppdrag fra ulovlige. Det er derfor grunn til å tro at de aktørene som ikke har til hensikt å følge regelverket, utnytter det handlingsrommet som oppstår, sier Jon Molnes.

Kabotasje i person- og godstransporten
Som følge av at ulovlig kabotasje ikke blir avdekket, vil heller ikke transportørene bli konfrontert med kravene som gjelder for lønn til sjåførene og innbetaling av merverdiavgift for oppdragene som utføres nasjonalt.

I sum gir dette de useriøse og kriminelle aktørene et så stort konkurransefortrinn at de vil fortrenge lovlige transporter.

– For å komme disse utfordringene til livs, er det avgjørende at den regulerte adgangen til å drive slik transport blir effektivt kontrollert og sanksjonert der kontrollørene finner avvik, påpeker Molnes.

Utfordringer i vare- og budbilbransjen
Gjennom flere tverretatlige kontroller har Statens vegvesen erfart at det også er behov for å rette oppmerksomheten mot vare- og budbilbransjen. Eksempelvis er bruk av varebiler underlagt få reguleringer. 

Senest i går kom en rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og FAFO, på oppdrag fra Traparts bransjeprogram Transport, med tittelen «Kartlegging av kjennetegn ved varebilsegmentet og konkurranseflaten mot øvrig godstransport på vei».

Her slås det fast at at dårlige lønns- og arbeidsvilkår, skatte- og avgiftsunndragelser, overlast og manglende sikring av last er blant utfordringene knyttet til useriøsitet og kriminalitet i varebilsegmentet.

«Førerne trenger bare førerkort klasse B, noe som gjør det enkelt å rekruttere ansatte uten lastebilkompetanse. Det er dermed ikke krav til yrkessjåførutdanning slik det ville vært ved bruk av lastebiler», påpeker veivesenet.

«Noen distributører velger derfor å benytte større varebiler framfor lastebiler. Hensikten er sannsynligvis å redusere kostnader. I mange tilfeller resulterer dette i ulovlig transport, fordi kjøretøyene i seg selv er så tunge at de ikke har nyttelast til det godset som skal transporteres».

– Kontroller i denne bransjen har avdekket kriminalitet på ulike etaters områder, som for eksempel trygdemisbruk, ulovlig opphold, systematisk bruk av overlast og manglende betaling av skatter og avgifter, fastslår Molnes.

Lønn til sjåfører utgjør en stor del av kostnadene ved transport av personer og gods. Det er avdekket at kriminelle aktører skaffer seg et fortrinn i konkurransen ved å benytte sjåfører fra land med lavt lønnsnivå ved transportoppdrag i Norge.

– Aktører som driver sosial dumping i transportnæringen erfarer at sjansene for å bli tatt er små. I tillegg er det mangel på tilstrekkelige sanksjoner mot disse aktørene, og det er en utfordring, sier Molnes.

Konsekvenser for trafikksikkerheten
– Kriminalitet begått innenfor transportnæringen kan få alvorlige følger for trafikksikkerheten. Det er et viktig mål for Statens vegvesen å redusere ulykkesrisikoen, men vi skal og bidra til at sjåførene har akseptable arbeidsforhold - og ikke minst sikre en sunn konkurranse i markedet, avslutter Ingrid Dahl Hovland.