80 milliarder til «bedre samferdsel»

Her er noen av de viktigste statsbudsjett-nyhetene for yrkesbilnæringene, i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2021:

100 millioner til hydrogensatsing
Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til en forsterket hydrogensatsing, med særlig vekt på å støtte utvikling og etablering av infrastruktur. 

«Vi ønsker å fokusere på knutepunkter og leverandørkjeder, som legger til rette for bruk av hydrogen», skriver regjeringen.

Økt bevilgning til Enova
Regjeringen foreslår å gi 3,3 milliarder kroner til støtteorganet Enova, som har en rekke støtteordninger for nyttekjøretøy med alternative drivlinjer, samt til andre utslippsreduserende tiltak i transportbransjen.

Øker CO2-satsene i engangsavgiften
Regjeringen foreslår å øke de to laveste positive satsene i CO2-komponenten med 23 prosent for personbiler. For varebiler forslås det å øke de positive satsene i CO2-komponenten med 6 prosent.

Akkurat som personbilene i fjor, skal det for varebilene omgjøres fra NEDC2 til WLTP som målemetode for CO2-utslipp.

Kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund (NBF), Egil Steinsland, roser regjeringen for at det legges det opp til at nye utslippsverdier (WLTP) i engangsavgiften for varebiler innføres provenynøytralt ved å nedjustere satser og oppjustere innslagspunkter i CO2-komponenten.

– Det er veldig bra at regjeringen gjør dette provenynøytralt, sier Steinsland til BilNytt.no.

Endring i drivstoffavgifter
For 2021 foreslår regjeringen å øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 5 prosent utover prisjustering.

I tillegg økes omsetningskravet for biodrivstoff fra 1. januar 2021. For å unngå at økt CO2-avgift og økt omsetningskrav skal gi økte pumpepriser, foreslås det å redusere satsene i veibruksavgiften på drivstoff, jf. Granavolden-plattformen.

Regjeringen foreslår også å øke veibruksavgiften på naturgass og LPG. Forslaget er i tråd med den trinnvise opptrapping av avgiften mot 2025.

80 milliarder til bedre samferdsel
Dette skal være en økning på nær åtte prosent sammenlignet med budsjette som ble vedtatt for 2020.

Totalen på 80 milliarder rommer mye mer enn bare veitransport - her snakker vi kollektivtransport også på bane, byvekstavtaler, oljevern, luftfart og postomdeling.

36,3 milliarder til veiformål
Regjeringen foreslår å bruke 36,3 milliarder kroner til veiformål i 2021, dette inngår da i de tidligere nevnte 80 milliardene til bedre samferdsel. 5,8 milliarder av dette skal gå til Nye Veier AS.

Mye av pengene skal benyttes til å vedlikeholde eksisterende veinett. Regjeringen vil redusere vedlikeholdsetterslepet med 1,5 milliarder kroner. Tunellutbedringer skal prioriteres. Det foreslås også 100 millioner kroner til fylkesveiene.

Bygging av flere nye veistrekninger også skal kunne startes opp.

Disse fem prosjektene i Statens Vegvesens portefølje kan få oppstart i 2021:

• E18 Lysaker – Ramstadsletta i Viken fylke
• E39 Myrmel – Lunde i Vestland fylke
• E39 Lønset – Hjelset i Møre og Romsdal fylke
• E39 Ørskogfjellet, krabbefelt i Møre og Romsdal fylke
• Rv. 4 Roa – Gran grense inkludert Jaren-Lygnebakken i fylka Innlandet og Viken

I porteføljen til Nye Veier kan følgende prosjekter få oppstart i 2021:

• E6 Kvænangsfjellet i Troms og Finnmark
• E6 Kvithammer-Åsen og E6 Ulsberg-Vindåsliene i Trøndelag
• E6 Moelv-Roterud, E6 Roterud-Storhove og E6 Storhove-Øyer i Innlandet
• E39 Herdal-Røyskår i Agder

I tillegg setter regjeringen av midler til forberedende arbeider på følgende strekninger:

• E8 Sørbotn – Laukslett i Troms og Finnmark fylke
• E10/rv. 85 Hålogalandsveien i Nordland og Troms og Finnmark fylker
• Rv. 555 Sotrasambandet i Vestland fylke

Reduserte bompenger
Regjeringen foreslår 1,4 milliarder kroner i tilskudd til reduserte bomtakster utenfor byene, en videreføring av nivået i revidert budsjett 2020.

Det er satt av 376,5 millioner kroner til å redusere bompengene i følgende prosjekter:

– E18 Arendal–Tvedestrand i Agder

– Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Innlandet.

I tillegg har cirka 40 prosjekter fått lovnad om tilskudd i 2021.

Vil videreføre ekspressbuss-støtte
Ekspressbussene og andre kollektivruter som er drevet på kommersielt grunnlag, har på samme måte som annen kollektivtransport blitt rammet av en vesentlig nedgang i billettinntektene på grunn av smitteverntiltakene som er innført etter virusutbruddet.

Som en konsekvens av dette bevilget Stortinget tidligere i år 100 millioner kroner til kommersielle buss- og båtruter i 2020. Det er fremdeles usikkert hvordan virussituasjonen og smitteverntiltak vil være til neste år. Regjeringen foreslår derfor å videreføre ordningen med 100 millioner kroner i 2021.

Ikke budsjettflertall
Verdt å merke seg er at regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF er avhengig av en eller flere samarbeidspartnere for å få sitt budsjettforslag vedtatt, ettersom Fremskrittspartiet forlot regjeringssamarbeidet i januar.

Regjeringen skal forhandle om budsjettet med Frp, som har vært en pådriver for å redusere avgifter knyttet til bil.

At regjeringen ikke har flertall kan dermed gjøre at det tar tid før det endelige budsjettet for neste år blir vedtatt.

I tillegg er det stortingsvalg neste år, noe som kan få betydning for prioriteringene i budsjettet.