Juster og Johne – hvor er dere?

Leif Juster var en norsk karakterskuespiller med en viss hang til komiske roller. Thor Johne brukte gjerne hatt og var ikke veldig dynamisk når han var pedagog, men han fikk da budskapet over.

Blant annet et budskap som jeg nok syns (mulig jeg overdriver) er i ferd med å gå helt i glemmeboken.

Jeg satt i høstsolvarmen på et utendørs serveringssted ved Bislett i Oslo. Stor og meget komplisert rundkjøring med trikker og busser i alle retninger og gater av alle dimensjoner inn mot plassen, en av dem sågar med et ekstra vikepliktskilt.

Og med fotgjengeroverganger rund baut.

Ikke no’ galt i dem – men her satt jeg og så forestillinger som nesten virket som de var koreografert. Det var ikke noen strøm av fotgjengere – men et jevnt sig.

Så formet det seg noe som nesten så ut som en luke i siget, og jeg regnet med at i hvert fall en bil skulle klare å smette over, men hullet ble plutselig fylt av noe «hvorkomdetderfra»? 

Jeg sier ikke at å vente 1 minutt og 34 sekunder bak rattet mens man sitter og ser på folks forskjellige gangarter og klesstiler er noe egentlig problem i denne verden. Det er mye annet som er mye vondere.

Men jeg sier at det kan være et problem at folk er sånn oppi hue sitt at det ikke går opp for dem at det kanskje er smart å slippe frem en bil eller tre – for ikke så snakke en skikkelig leddbuss med sånne som holder Norge i gang om bord.

Kanskje det hadde løst et problem.

Det verste er at jeg er sikker på at også bilister, når de går fra å være bilist til fotgjenger, kan komme til å legge igjen deler av hjernen sin på garderobehylla, og plutselig bli en holde-på-retten-sin-fotgjenger.

Det virker utrolig at dette var et problem også i 1956, men det var det åpenbart. Nok til at Oslo kommune produserte mer enn fem minutter herlig film der de elegante trickfotoeffektene ikke akkurat står i kø når Juster stadig blir påkjørt, og der Johne ved hjelp av tavle som han tilfeldigvis hadde med seg i sin sjåførkjørte (!) Ford Consul forklarer hele poenget.

Nemlig: «Gå nå over i flokk. Står du igjen alene, så la biltrafikken også få en sjans».

YouTube har oppbevart den for oss alle. Vær bare obs på at i 1956 var det bygget inn i hver eneste nordmann at han skulle få krampelatter bare han så ansiktet til Juster. Dette er med andre ord stor komedie også!

(saken fortsetter)

Det utrolige er at Kommunen måtte gjenta budskapet i 1980. Da var man kommet litt lenger med lærings-teknikker. Innholdet var det samme, budskapet likeså, Juster var blitt 25 år eldre, og nå ble han påkjørt av en taxi og ikke en lastebil. Men filmen var nesten to minutter kortere og trickfotograferingen like avansert.

Og mens jeg sitter og nyter budskapet om samarbeide i trafikken og gå over i samlet flokk og ikke en og en, ser jeg meg om på restaurantbord som står dobbelt så langt fra hverandre som de pleide.

Med andre ord – det disse fotgjengerne praktiserer er sosial avstand. Juster og Johne ville vært fullstendig uaktuelle under en pandemi.

Rundkjøring eller ei, med eller uten fotgjengerovergang, de ville blitt fullstendig overkjørt av Espen Rostrup Nakstad.