Nå går den lenger på strøm

Først publisert i Bladet BIL nummer 5/2020.

Cooper S E All4 Countryman har vært bestselgeren blant Mini-modellene de siste årene. Prisen har vært relativt gunstig på grunn av svært lave avgifter som følge av hybrid drivlinje, selv om du betaler en viss premie for merkevaren.  Faktisk må du nå ut med null kroner i engangsavgift, og belastes bare med merverdiavgift og vrakpant på 2400 kroner når du kjøper bilen.

Den går 30 prosent lenger
Nå har Mini-en blitt litt mer aktuell. Et av ankepunktene ved bilen har vært at den elektriske rekkevidden har vært litt snau. Et større batteri på 10 kWh (brutto) er på plass, en økning fra 7,7 kWh, noe som betyr at rekkevidden i teorien har økt med rundt 30 prosent til 51 km. For å oppnå slike tall bør du nok ha sommertemperaturer og antydning til medvind. Fullt oppladet fikk vi opp en rekkevidde på 37 km, men på kalde vårmorgener hvor termometeret knapt viste mer enn null grader.

Som referanse hadde vi på samme tidspunkt en BMW 225 xe, som har samme drivlinje som Mini-en, men med den gamle batteripakken. Her lyste 30 km mot oss. Slike tall må tas med en klype salt, da de i stor grad baserer seg på historikk, men det er liten tvil om at den reelle rekkevidden har økt betraktelig når nå både BMW-en og Mini-en har fått større batterikapasitet.

224 hk
Bilene med identisk drivlinje har en samlet effekt på 224 hk, noe som gjør dem kjappe. Mini bruker 6,8 sekunder fra 0-100 km/t.

I motsetning til flere av konkurrentene, har de ladbare hybridene fra BMW og Mini firehjulstrekk. Vi snakker ikke om noe avansert xDrive-system. I stedet er det elmotoren som driver bakhjulene og bensinmotoren som driver forhjulene. Men det fungerer på glatte vinterveier.

Det største subjektive likhetspunktet mellom Mini-en og BMW-en er faktisk lydbildet. Det skulle for så vidt bare mangle, når drivlinjen er lik. 

BMWs lille 1,5-liters bensinmotor gir det raspende lydbildet vi gjerne forbinder med tresylindrede motorer.  Det er definitivt ikke den mest macho lyden som har kommet fra BMWs verden.

Bensinmotoren slår inn i «tide og utide», selv om det er strøm på batteriet, men det hele skjer relativt sømløst.  Ulike kjøreprogrammer gjør det mulig å kjøre mer økonomisk eller sportslig om man vil det, men å tvinge bilen til å bare gå på strøm, er ikke mulig.

Original vare
Minis store fordel, og ulempe vil noen si, er at den er så original på alle måter. Formen er det umulig å ta feil av. Det er en Mini – bare i mye større skala enn originalen vi husker fra 70-tallet.

Og at den er større, betyr også at bilen med navnet Mini selvmotsigende nok er ganske romslig, både i kupeen og i bagasjerommet. Batteripakken er plassert under baksetene, noe som betyr at lastekapasiteten er på 405 liter, bare 45 liter mindre enn det utgaven uten hybrid drivlinje kan skilte med.

Dashbordet er også helt unikt for Mini, med et stort, rundt, midtstilt instrument hvor du får opp kart, radio osv. Lyssettingen rundt skjermen gir litt tivoli-fornemmelser når fargene skifter idet du for eksempel skrur opp eller ned varmen eller parkeringssensorene aktiviseres ved rygging. Kult eller harry, alt ettersom.

Vippebrytere som gir flyassosiasjoner finner vi både i midtkonsollen og i taket.  Det ser i det minste kult ut, selv om brukervennligheten nok er bedre med konvensjonell betjening.

Som en ekstra hyllest til sitt engelske opphav, var testbilen kledd i kledelig, klassisk British Racing Green-farge. Nærmere juletre kommer du ikke.

Mini Countryman og BMW 225 xe appellerer nok til noe forskjellige målgrupper. BMW-en havner i den noe upopulære kategorien «flerbruksbil», mens Countryman er mer SUV/crossover. Mens Mini-en utstråler noe hipt og annerledes, blir BMW-en direkte traust.

Vi synes…

I oppgradert utgave har den ladbare Mini-en fått den elektriske rekkevidden den fortjener. Den er original, men likevel praktisk. På kjøpet får du krefter i massevis og et visst miljøalibi.

OBS! 

Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.