Kjøreglede

Først publisert i Bladet BIL nummer 10/2020.

I møte med mange gode biler, for – med hånden på hjertet – det selges ikke dårlige biler i Norge, er det lett å gjemme at noen gir mer minnerike opplevelser enn andre ute på veien. Jeg ble minnet om akkurat det i testen i BilAutofil nr. 5, hvor jeg skrev øverst i testnotatet om ladbar Ford Kuga at det er «deilig med en SUV som er så underholdende å kjøre».

POPULÆR
Ny modell i kombinasjon med lademuligheter vekket nordmenns interesse for Kuga, og løftet den fra å være en litt utdatert SUV blant mange, til så langt i år å være trygt inne på SUV-enes ti-på-topp liste, og den fjerde mest populære lade-SUV-en.

Men ikke alle føler seg komfortable med et bagasjerom, som med batteri under gulvet krymper fra maksimale 645 til 464 liter, og tilhengervekt redusert fra 2100 kg (1900 kg i mild hybrid utgave) til bare 1200 kg. Tilstrekkelig tilhengervekt viser seg å være kritisk for mange som opp gjennom årene har lagt seg til et liv med noe tungt hengende etter bilen, eksempelvis en hestehenger, en båt eller en solid toakslet varehenger.

VIL HA DIESEL
Bileiere i denne kategorien har ofte dieselmotor og drift på alle hjul øverst på handlelisten, som hos Ford betyr 150 hk (370 Nm) i kombinasjon med 48 Volt mild hybrid-teknologi og seks manuelle girtrinn, eller 190 hk, 400 Nm og åttetrinns automatkasse.

Det er lett å glemme hvor lett det er å trives bak rattet på en Ford. Dieselmotor eller ladehybrid, kjøreopplevelsen i Kuga forblir den samme. Spiss styring og et chassisoppsett som gir snev av sportslig bilopplevelse i kombinasjon med mye komfort, gjør Kuga omtrent like morsom å kjøre som lavbygde Focus. Her er Ford ganske nær like god som BMWs forhjulsdrevne bilmodeller.

UTSTYRSPAKKER
ST-Line, utstyrspakken de fleste velger, inneholder for Kugas del navigasjon og skyvbare bakseter, som gir limousinfølelse med inntil 76 cm beinplass bak undertegnede som er 1,81 meter høy. Skjøvet helt fram, reduseres beinplassen med 15 cm, men fortsatt vil det være mulig å sitte der.

Rent utstyrsmessig, oppleves noen av valgene i Kuga ST som underlige. Bilen leveres med et godt B&O-anlegg, men alle førerseteinnstillinger må gjøres manuelt. Det samme gjelder valget av oppvarmet frontrute som standard (flott, det), mens oppvarmet ratt, som er enda viktigere i vinter-Norge, koster 3600 kroner ekstra.

DRAR OPP PRISEN
Ford skryter av at de leverer bilen med adaptiv fartsholder, blindsonevarsling, nyttig dørkantbeskyttelse, parkeringskamera/-assistent og føreroppmerksomhetsovervåkning, men det ligger i en pakke til 16.700 kroner. Sånn sett, skal det ikke mye til før noen tilvalg drar Kuga-prisen over 650.000 kroner, uten at bilen på noe vis oppleves overlesset.

Og fortsatt savner jeg en større infotainmentskjerm à la Ford Explorer, men pluss for headupdisplay, selv om det befinner seg på en plastskjerm mellom frontruten og rattet, og ikke speiles på selve glassruten.

Umiddelbart ser det ut som om Ford valgte å prise seg mot ganske like store Skoda Kodiaq. Begge koster bra utstyrt 560.000 kroner. Ford priser for Kugas del de nevnte dieselfordelene sammenliknet med ladehybriden til 91.000 kroner, men husk da at prisbildet også inneholder en avgiftskomponent, hvor 159.000 kroner av totalprisen havner i statskassen som engangsavgift, mens denne er null kroner for ladehybriden.

VI SYNES
4x4, mer plass og mer tilhengervekt, men er det verdt 91.000 kroner?

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.