Komfortabel, sprek og tørst

Først publisert i Bladet BIL nummer 10/2020.

Etter nærmest å ha «levd i» en Mercedes-Benz GLC 300e Coupé 4Matic Plug-in i noen dager, med over 20 timer bak rattet og over 1.300 km på veien, sitter jeg igjen med et klart inntrykk av bilens mange styrker – og noen svakheter.

For det første, den ladbare kompakt-SUV-en fra Mercedes er svært komfortabel, noe luftfjæringen må ta mye av æren for. Dette er virkelig en bil for dårlige veier, noe vi har mye av her i Norge. Samtidig blir den ikke for myk når du kjører aktivt.

Når det er sagt, inviterer ikke akkurat GLC til grisekjøring. Da vil en modell med AMG-emblemer passe mye bedre.

GLC 300e er likevel sportslig i den forstand at den har krefter nok, med et maksimalt dreiemoment – 700 Nm – en lastebil verdig. Under panseret finner vi Mercedes’ velkjente bensinmotor på 211 hk. I tillegg har bilen en anstendig elektrisk motor, som gir bilen en samlet effekt på 320 hk. Det betyr at du kan gjøre unna sprinten fra 0-100 km/t på 5,7 sekunder.

Høy materialkvalitet og utmerkede seter med mange innstillingsmuligheter, gir deg som sjåfør en perfekt arbeidsplass. Støynivået er lavt, noe som gir gode muligheter for å lytte til favorittmusikken gjennom Burmester-anlegget til ganske mange tusen kroner ekstra.

TØRST
Et av de største «problemene» med den ladbare GLC-en, er det overraskende høye forbruket på langtur. I det daglige kan bilen kjøres rimelig, da den elektriske rekkevidden er inntil 45 km. Testbilen sladret om 36 tilgjengelige km da jeg fyrte den opp. Jeg kom 33 km før bensinmotoren slo inn, men med mye motorveikjøring, som stjeler mye energi.

Bilen er rask med å lade batteriene under kjøring også. Ved bremsing og i nedoverbakker, slår bensinmotoren seg raskt av og gir mange ekstra km elektrisk rekkevidde. Til tross for en stor andel regenerering, viste imidlertid fasiten et forbruk på 0,7-0,8 liter på mila på langkjøring. Det er drøyt for en familiebil med elektrisk hjelpemotor.

De offisielle dataene, et forbruk på rundt 0,25 liter på mila, som bilens avgifter beregnes ut fra, er en utopi med mindre du kjører kort og lader hele tiden.

LAVE AVGIFTER
For deg som kjøper av bilen, er den gode nyheten at engangsavgiftene bare utgjør 41.000 kroner, slik at startprisen akkurat havner rett over 600.000 kroner. Det er rimelig, helt til du innser at ekstrautstyret gjerne koster noen hundre tusen ekstra.

Testbilen, som hadde det meste av tilgjengelig ekstrautstyr, kom dermed på 829.000 kroner. Jeg vil ikke kalle det dyrt, men gjør det forståelig hvorfor Mercedes-Benz selger så mange elektriske EQC.

GLC kommer i to karosseriformer. Majoriteten velger nok den tradisjonelle SUV-look-en, mens andre foretrekker coupéen, som jeg kjørte denne gangen.  Smaken er som kjent som baken, delt, men jeg synes coupé-utgaven gir bilen et særpreg som skiller den fra mye annet, og minner om den brautende storebroren GLE Coupé. Den skiller seg ut i trafikken, mest på godt.

STJELER PLASS
I tillegg til å være 50.000 kroner dyrere enn SUV-varianten, er tilgjengelig lasteplass i bagasjerommet litt mindre, beskjedne 336 vs 395 liter. Batteriene stjeler en del plass sammenlignet med rene diesel- eller bensinvarianter, og gjør at det er om å gjøre å pakke lett til bilferien.

Du kan trekke to tonn henger bak bilen, som er 400 kg mindre enn en ren fossilvariant. Den gode nyheten sammenlignet med bestselgeren EQC, er at bakkeklaringen er en SUV verdig; 18 cm.

Forresten, en av de øvrige svake sidene ved GLC-en, og resten av Mercedes-familien, er «Hi, Mercedes»-kommandoene som skal hjelpe deg med å finne veien, justere temperaturen eller skifte radiokanal. Her er det mye feiltolkning ute og går. Gi meg heller svaret på når neste ferje går.

Skulle jeg kjørt langt igjen, ville den ladbare GLC-en stått høyt på ønskelisten – selv om den har et drikkeproblem.

VI SYNES
Komfortabel coupé med særpreg, men den har et drikkeproblem.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.