Med ledning OG 4x4

Først publisert i Bladet BIL nummer 11/2020.

Ladbare hybrider har vært blant Mercedes-Benz’ store bestselgere i Norge de siste årene. C- og GLC-modellene har dratt lasset. E-klasse kom også som plug-in, men først som sedan og med bakhjulsdrift. Det var ingen vinneroppskrift i Norge.

I forbindelse med at E-klasse nå får en facelift, med en helt ny front, er Mercedes-Benz på gang med det som burde være en mer attraktiv kombinasjon. En ladbar E-klasse i stasjonsvogn-innpakning og 4Matic, hvor en effektiv dieselmotor ligger i bunnen.

Da vi nylig kjørte en GLC plug-in, var en av innvendingene forbruket på langtur. Det ble relativt høyt med bensinmotor. I E-klasse får du i pose og sekk, du kan kjøre elektrisk i hverdagen og med lavt dieselforbruk, faktisk på under halvliteren på mila, på langtur.

I utgangspunktet er den elektriske rekkevidden ikke all verden. På kalde høstmorgener fikk vi opp en anslått rekkevidde på mellom 36 og 40 km. Teorien, i ideell sommertemperatur og antakelig medvind, tilsier 50 km, som er milevis bak storebror GLE, som nå kan gå så langt som 99 km utelukkende på elektrisitet.

KLOSSEN
E-klasse stasjonsvogn er berømt for sitt enorme lasterom. I plug-in-varianten kan du bli skuffet, da lastevolumet er på «bare» 480 liter, omtrent det en vanlig C-klasse klarer, men 160 liter mindre enn det en diesel- eller bensinvariant makter.

Verre er det at batteriene er plassert som en kloss i bagasjerommet, slik at du ikke får et flatt lasterom. Det må være en hat-løsning når barnevogn eller hundebur skal inn, og virker mer som en nødløsning enn noe tyske ingeniører har brukt mye tid på å konstruere.

Komfortmessig er E-klasse suveren. Lydnivået er lavt, uansett om dieselmotoren er på eller ikke. Samtidig gir luftfjæring en flott opplevelse på dårlig underlag. Setene er som vanlig av høy Mercedes-kvalitet. Dette er en milsluker.

NYTT RATT
Faceliften vi har kjørt er utstyrt med et helt nytt ratt, som vi regner med vil innta øvrige modeller snart. Det ser kanskje penere ut, men brukeropplevelsen er så som så. Det er fort gjort å bomme med fingrene. Faktisk likte vi det gamle rattet bedre. Alt er antakelig en vanesak, men umiddelbart virker det som om produsenten kunne brukt litt mer tid på funksjonaliteten, før de slapp rattet på markedet slik det er.

Instrumentpanelet, den lange «planken» med digitale instrumenter, kjenner vi fra før. Og «Hi, Mercedes»-talekommandoene fungerer like dårlig som vi har opplevd i andre modeller fra samme produsent de siste årene.

RASK TUNGVEKTER
E300de er kjapp, 0-100 km/t tar bare seks sekunder, takket være en samlet totaleffekt på 306 hk og et maksimalt dreiemoment på 700 Nm, men det er klart at du merker vekten på 2,1 tonn.

At bilen nå leveres med firehjulsdrift, blir alfa og omega for interessen her hjemme. Det gjør også konkurrenter som BMW 530e og Volvo V90, så kampen om tronen blir tøff.

Noe av det beste med bilen er faktisk prisen, selv om testbilen kommer på 915.000 kroner etter at importøren har lastet opp med det meste av det som finnes på den rikholdige listen over ekstrautstyr.

Engangsavgiften er på bare snaue 50.000 kroner, og beviser nok en gang at ladbare hybrider kommer svært gunstig ut av avgiftssystemet. Hovedkonkurrenten til E 300de kommer nok fra egne rekker, i form av elektriske og avgiftsfrie EQC.

VI SYNES:
E 300de er en flott bil, som går gjerrig både på korte og lange turer. Andre styrker er firehjulsdrift og en relativt lav startpris, mens det upraktiske bagasjerommet og det nye rattet trekker ned.

OBS! 
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.