Cadillac på banen

Le Mans har åpenbart funnet en trylleformel. Den nye hyperbil-oppskriften deres drar nye biler til banen som fluer til et fluepapir.

La oss håpe de blir sittende der like lenge også.

Vi har nettopp vært gjennom et Le Mans der Toyota vant, som ventet, men ikke uten litt drama. Og der Alpine viste seg som er seriøs førsteplass-pretendent og der amerikanske Glickenhaus kom fra ikkeno’ (i Le Mans-sammenheng) og kjempet som helter.

Fjerde- og femteplass var ikke dårlig – og raskeste rundetid under kvalifiseringsrundene smakte nok ekstra godt.

Men det kommer flere deltakere fremover. Både Acura, Audi og Porsche (med Penske?) har sagt at de blir med fra 2023. Den siste i køen er BMW.

Snart har vi ti merker i elitefeltene i verdens mest prestisjefylte løp. For nå kan vi altså føye til – uventede – Cadillac også.

For dem virker det som om den utløsende faktoren var at de nå kan delta både i IMSA og i WEC – inklusive Le Mans.

Og det skal de gjøre med en helt ny bil som følger etter dagens DPi-VR. Den er bygget til Daytona Prototype-reglene som ikke får adgang til Le Mans.

Den nye blir LMDh-VR og kommer til å bruke et eksisterende LMP2-chassis som basis.

At serien også er kost-regulert ser Cadillac på som en stor fordel, og som Alpine viste – disse ‘spareklasse’bilene henger ikke mye etter toppgjengen.

Der vil vi i fremtiden finne i hvert fall Peugeot, Ferrari og ByKolles i tillegg til Toyota og Scuderia Cameron Glickenhaus.

Det er fire godkjente leverandører av LMDh chassiser. Cadillac har valgt å gå til italienske Dallara.

De skal bruke sin egen motor i tillegg til det obligatoriske hybrid-systemet.

Karosseriutformingen er også ganske fri, og Cadillac skal bygge sitt eget. De har sluppet et bilde av en slik bil i dag, men de presiserer at den virkelige kanskje ikke vil se akkurat slik ut når den en gang dukker opp.

Det er Chip Ganassi Racing som kommer til å drifte teamet. Kanskje med noen andre førere enn de han bruker i sitt Extreme-E engasjement i dag?

(saken fortsetter)

Bare for å minne om det: Amerikanerne har ikke vært helt fraværende fra Le Mans toppen. I 1928 ble en Stutz nummer to og Chrysler fulgte på tredje og fjerde. De samme ville være med å leke året etter også – men dette var det første grusomme Bentley-året.

Engelskmennene besatte de fire første plassene, så fulgte Stutz på femte og Chrysler på sjette og sjuende.

Etter det hendte ingenting før Ford dukket opp noen år fra 1966, og nå må vi altså begynne å følge med på Cadillac.

Det går ikke an å gjøre det uten å minne om en av Le Mans mest fantastiske innslag: Cadillac i 1950.

Det året hadde klubben i Le Mans åpnet for motorer over 5 liter også, så Briggs Cunningham (America’s Cup blant mye annet) kom over med to Cadillacer.

Begge Serie 61, men den ene var bygget om til noe som skulle likne strømlinjer. Den ble umiddelbart døpt Le Monstre – et navn Cunningham likte så godt at han malte det på siden av bilen, sammen med et amerikansk flagg.

Han tapte tid da han allerede på andre runden kjørte inn i sanden ved Tertre Rouge. Han hadde nektet å ta med spade som ekstrautstyr. Sedanen hadde det, men trengte den ikke. Etter det gikk de som klokker begge to, Le Monstre var riktignok stuck i toppgir (3.) hele resten av løpet.

Sedanen duvet seg inn til en 10. plass og Le Monstre til en 11. til større applaus fra publikum enn noen av de andre fikk.