Aurelia fra øverste hylle

Det var da Thornley Kelham, klassiske biler av et visst nivå og med en viss klasse, skulle restaurere Aurelia Chassis # 1010, at ideen dukket opp.

Dette er kanskje den mest berømte Aureliaen av dem alle. Kjøpt av Giovanni Bracco, vinner av Italias GP med en Maserati i 1949.

Nesten uten engang å ha sjekket dekktrykket, kjørte han rett til starten av 1951 Mille Miglia der de ble nummer to etter Villoresis Ferrari 340 America. Vi snakker egentlig en toseters 4,1-liters V12 Formel 1-bil, mot en forholdsvis husholdnings fireseter med 2-liters V6-motor.

Kombinasjonen Bracco/1010 fortsatte med podium i bl.a. Le Mans, Pescara 6-timers og Carrera Panamericana.

Greia var at Bracco hadde senket taket litt på sin bil for å minske frontarealet litt. Siden motoren var vanskelig å trimme, var bedre aerodynamikk det eneste våpenet for å hente enda litt mer ut av denne bilen.

Det var da Thornley Kelham fikk 1010 til behandling det slo dem at denne juvelen var reproduserbar. Selvfølgelig en slags forfalskning, men det vi snakker om er en førsteklasses klassisk Aurelia, med en ekstra twist.

Og hvem vet om dette ikke har vært gjort før av en eller annen glad italiensk garagista som ville hente litt mer ut av den slitne Aureliaen sin før den gikk på dynga?

De har holdt tett med det under den første delen av innsatsen, men etter at de har bygget de seks første Lancia Aurelia Outlaw-modellene, har de fortalt om de tre siste som er på gang nå.

(saken fortsetter)

Alle ni har det samme håndbankede aluminiums-karosseriet med litt lavere tak og mindre vindusflater enn det opprinnelige som egentlig hadde sin opprinnelse hos Ghia.

Bare denne jobben tar 5.000 timer.

Å bygge opp et rustspist Aurelia chassis (såkalt chassis number rebuild går jeg ut fra) tar nye 3000 timer. Så tar de den opprinnelige Francesco di Virgilio motoren og bygger den opp til 3,2 liter med 220 hester.

Et skikkelig løft fra de opprinnelige 120 hestene.

Men nå er vi kommet til de tre siste.

Da er vi inne på en helt ny bil. De tar en ‘vanlig’ Outlaw og turbomater motoren: resultat 300 hk. Samtidig lettes den ned til 1100 kg og får skiver og brede dekk. Styringen bygges mer presis med rack og pinjong og hele opphengningen revideres. 

‘Dette er en slik bil jeg ser for meg at Gianni Lancia kunne ha bygget for en venn’ sa Giovanni di Virgilio da han møtte prosjektet for første gang.

Han har bakgrunn for egne meninger, faren hans (og faren til Aurelia) ble giftet inn i Lanciafamilien.

Du ser noen ganske lekre bilder av Outlaw på denne siden nå. Men hvis du vil sammenligne, så kan du også gå inn på skrytsiden til Thornley Kilham. https://www.thornleykelham.com/1950-ferrari-195s/ Ganske langt nede støter du på noen ‘ekte’ Aureliaer så kan du se hva noen centimeter flatere bil gjør med uttrykket.

Skroller du helt ned finner du bilder av alle Outlawene.

Dette er et av de mange retro-prosjektene jeg syns er litt spennende.