Skoda gjenskaper Le Mans-drømmen

Skoda er utrolig god på å holde den klassiske delen i live. At de får penger til ganske omfattende restaureringer og gjenskapninger, viser bare at i Mlada Boleslav jobber det fremdeles smarte folk som tar arven på alvor.

Denne gangen grep de tilbake til slutten av femti-tallet. Først bygget de en elegant Spyder. Kall den gjerne Barchetta – dette kunne godt vært en av de mange små spesialene bygget i Italia spesielt for Mille Miglia.

Det som lå under glassfiberskallet møtte også typiske Mille Miglia krav: motor bak forakselen, 1100 kubikk trimmet til oppunder 100 hester. Rør-ramme, uavhengige hjul og en vekt på vei ned mot 500-tallet.

Begge de som ble bygget lever fremdeles et meningsfylt liv. Den ene disponeres av Skoda UK og dukker stadig opp i løp der. Den andre står hjemme, på Skoda-museet, men tas også ofte ut. Og kall det ikke lufteturer – denne bilen kjøres også for ramme alvor.

Men de to Coupeene gikk det verre med. Her hadde vi håndbanket alu-karosseri – like italiensk-aktig som det åpne – med en motor der kompresjonen var oppe i 9,3:1, og som tålte inntil 8.500 omdreininger i korte støt.

Fikk du med deg denne? Tilbake til start – nesten

Ta også med racingdetaljer som en girkasse der drevene kunne skiftes på få minutter og dobbeltkrets bremser med tromlene bak inne ved diffen.

Skoda-folket hadde også klart å ordne seg litt vestlig valuta, så om bord fant man el-utstyr fra Bosch, Scintilla Vertex-magneter, forgassere fra Weber og eikehjul fra Borrani.

(saken fortsetter)

Her så man virkelig for seg Mille Miglia i drømmene. Det eneste internasjonale løpet de noensinne deltok i var et baneløp i Leningrad. Første og tredje i klassen!

Begge de to lukkede ble solgt videre til entusiastiske privateiere. Så entusiastiske at den ene knuste bilen i en skikkelig smell og den andre hadde en mindre kollisjon – men allikevel stor nok til at bilen brant opp.

Delene endte her og der, bakakselen med transaksel-konstruksjonen kom til det tekniske museet i Praha og det ene chassiset dukket opp i tre deler på døra til museet for åtte år siden.

Men man hadde originaltegningene. Man hadde alle designskissen til husdesigneren selv, Jaroslav Kindl. Og man hadde hele Skodas Prototype senter.

Der scannet man tegningene og bygde en 3D computermodell som man så kunne bruke også for å utarbeide detaljene.

Les også: Ny gjenoppstandelse hos Skoda

Ut fra dette var det i nærheten av en grei sak å starte byggingen av den tredje coupeen – denne gang en replica.

Man brukte den gamle teknikken med å håndforme aluminium over en «buck» bygget av trespanter.

Rammen hadde man delvis – bakakselen fantes og kunne restaureres.

(saken fortsetter)

Museet har et utrolig magasin, derfra kunne man hente en rekke av de serie-komponentene som selvfølgelig også ble brukt da det opprinnelige 968-prosjektet ble startet for mer enn 60 år siden.

En samtidig motor, selvfølgelig. Dørhåndtak fra en 1200 Sedan. Instrumenter og brytere fra 440 og Octavia og – ikke minst – det triste svarte plastrattet som kom fra en Popular.

Og selvfølgelig lakkert i den opprinnelige rød-fargen. Enda et Italia-trekk.

John Haugland, fabrikkjører for Skoda i mange år, og fremdeles lokal helt, skulle selvfølgelig vært på den avlyste 120-års jubileumsfeiringen. Nå ser vi begge frem mot 125 års arrangementet, det bør bli stort.

Jeg spurte John om 968-bilen, og selvfølgelig har han kjørt den åpne. Men: «Litt krøkkete kjørestilling, satt for høyt, og rattet satt for lavt. Ikke så mye power, men det er jo en løpsbil fra 50-tallet med rundt 100 hk. Min Octavia stasjonsvogn med 180 hester går nok mye bedre.......».

Jeg tror allikevel ikke noen av oss kommer til å si nei takk til en tur til.

Og hva med drømmen om Le Mans? Den lever kanskje fremdeles og man har jo alltid «Klassisk Le Mans».

For å gjøre historien komplett:

120 år med motorsport daterer seg til startskuddet for Paris til Berlinløpet, den 27. juni 1901.  Da startet to Laurin & Klement (Skodas direkte forløper) 240 kubikk motorsykler. Begge fullførte, men kom til Berlin etter at festmiddagen hadde startet, så de fikk ingen offisiell tid.

Det tok allikevel ikke lang tid før først motorsyklene, og deretter bilene, fikk smaken av podium.