Morgans ferskeste bestselger

Vi har jo sett spionbilder av den nye. Og da hadde den en front jeg trodde ikke en gang en kjærlig mor kunne like.

Så viser det seg at det var på ramme alvor.

En ting er at det var vedtatt at denne modellen ikke lenger skulle ha noe som liknet den klassiske V2-motoren i front. Men noe helt annet er at den ser ut som den nettopp har kjørt på en stolpe, og at hele fronten ligger tilbake på skadestedet.

Nå er det visstnok noen funksjoner i denne fronten. For eksempel er den lyse traversen du ser mellom forhjulsopphengningen av støpt aluminium med et nydelig mønster av riller på oversiden. Den virker nesten som en splitter og fordeler luften.

Men til hvor? Radiatorene sitter langs sidene og får også luft langs sidene. Og kan forresten utstyres med bagasjeholdere. Malle of London – en av gigantene i tøff bagasje, først og fremst for motorsykler – har skreddersydde bager og annen passende emballasje.

Men bortsett fra et oppsyn jeg ikke er veldig fortrolig med, er dette en moderne bil hele veien.

Ikke minst fordi den også oppfyller alle gjeldende utslippskrav – det gjorde ikke den gamle, Harley-avledede, S&S motoren.

(saken fortsetter)

Dette er vel den første Morgan som er konstruert hele veien i CAD. Det har blant annet resultert i to ganske heftige aluminiums-komponenter foran og bak og paneler i aluminium som til sammen danner Morgans førte monocoque-konstruksjon noensinne.

Det høres veldig lettvekt ut, men hele greia veier 635 kg nå. Allikevel er det selvfølgelig fremdeles noen ytelser tilbake i denne pakka.

Les også: Morgan slår gnister 

Ford-motoren på 1,5 liter yter tross alt 118 hester, og 6.500 omdreininger er ganske lystig, og Mazdas femtrinns (som er bygget om slik at skiftebevegelsene er ultrakorte) kan få det hele opp i 100 på cirka syv sekunder. Toppfarten, ikke spesielt interessant for en slik biltype, er litt over 200.

20-tommers hjul med Avon rundt, og en design av forhjulene som kommer rett fra Bonnevilles salt flats. Her skal luften ledes rundt skivene.

Vekten er altså nesten 100 kg mer enn forgjengeren. Årsaker er blant annet litt større lengde og en bredde som gjør det veldig levelig for to ved siden av hverandre nå. Førerplassen er utstyrt med justerbart pedalsett. Dessuten finnes det to forskjellige ratt-størrelser. 

(saken fortsetter)

Instrumentene er digitale, men nydelig innpakket i aluminiums-rammer, og du kan til og med få med sat-nav sett med en Beeline indikator rett over rattstammen.

Den gamle trehjulingen endte med å bli bygd i 2.500 eksemplarer – solid volum for en fabrikk som ligger på godt under 1000 biler per år. 

Men de tar sikte på mye mer med den nye. 15 hver uke er det foreløpige målet – det vil si at de fort vil være oppe i 1.500 biler hvert år.

Særlig USA er attraktiv der denne får en spesiell status som motorsykkel og slipper unna mange formaliteter. Minst 400 per år burde det gå an å selge der, mener de.

Produsenten er uansett svært opptatt av å forsikre om at her går sikkerhetsstandarden langt utenpå det som blir krevet.

Prisen fra fabrikk er satt til £ 41.995 – men det er før du har begynt å leke deg med konfiguratoren. Aldri før har det vært mulig å legge til så mye på en modell fra Morgan – det sies at det er mer enn 200 tilbud her. 

Det går på alt, fra matt lakk og ikke-noen-frontruter-takk! til koppholdere. 

Men, som sagt – jeg skulle ønske de snart kunne gjøre ferdig den oppretter-jobben foran.