Ferrari blomstrer i Norge

Med en festmiddag for nesten 100 viktige Ferrari-kunder (finnes det så mange?) er den nye norske Ferrari-forhandleren endelig i gang. 

De har utvidet lokalene i det samme bygget hvor AutoXo Sport har holdt til, ved Billingstad utenfor Oslo. De har utvidet teamet, med blant annet ny daglig leder. Og de har utvidet ambisjonene merkbart.

Rune F. Brath er daglig leder, med bakgrunn fra Toyota og, nå sist, Lexus. 

Selvfølgelig er det forskjell på en Toyota og en Ferrari, men her er det nok mye mer det dreier seg om. Og er det noe Toyotafolk klart har vist, er det at de har peiling på kundebehandling og bygging av lojalitet – vesentlige elementer i dette bildet.

Det er jo dessuten for lengst slutt på at Ferrari betraktes som en bil. Merket forteller om et luksusprodukt på linje med de som leveres fra Kering, LVMH, Richemont og de store motehusene.

Du ser det på regnskapene også. Mens bilfabrikkene er svært fornøyde hvis de er på oversiden av fem og kanskje nærmer seg ti prosent driftsmargin, ligger Ferrari sammen med de store luksusleverandørene der oppe på 20-tallet.

Rune Brath forklarte det egentlig indirekte selv.

Det var snakk om den nye Ikon-serien, spesialbygde biler i minimale opplag som nesten er garantert å øke i verdi med tiden. Dette er biler som egentlig blir «fordelt» mellom de han kaller Ferraris topp-kunder.

Og så har vi biler i litt mindre begrenset opplag der også VIP kundene har anledning til å sette seg på listen.

Plassen i hierarkiet er selvfølgelig betinget av hvor mange Ferrarier du har kjøpt og har i garasjen. For det siste punktet er viktig. Hvis Maranello først får følelsen av at du kjøper bare for å tjene penger på å selge bilen ganske raskt, mister du fort din plass på klatrestigen.

Brath sier at det finnes to toppkunder i Norge og kanskje et dusin VIP-kunder. Flere av dem er på vei til å kvalifisere seg som topper.

(saken fortsetter)

Da den nye bilforretningen åpnet, hadde de fått hjem et utvalg biler som du ikke hadde sett maken til om du hadde tatt observatørplass utenfor hovedporten på fabrikken en hel uke en gang.

Bare bruktbilavdelingen (Pre-Owned heter det her) får det jo til å krible – dersom du syns Ferrari eller italiensk er stas.

Jeg tror de hadde alt av det som produseres (to Roma står forresten klare til utlevering, sensasjonelt nok er de foreløpig uten kunder).

Et stort utvalg av biler fra de siste 20 årene fantes blant de brukte – alle med ganske solide globale Ferrari-garantier. For å minne om Formel 1 hadde de fått opp 2017-bilen til Kimi Räikkönen. Og så var det noen skikkelige klassikere da – F40 er vel blant mine favoritter.

Men så var det to som skulle teppeavtrekkes også. 

(saken fortsetter)

Den første var en 812 Competizione – den nest villeste av 812-modellene. Den villeste er Competizione Aperta som det skal bygges bare 599 av. Den vi så skal bygges i 999 eksemplarer.

Bilen er en skikkelig og ærlig frontmotor superbil uten noe tøv som en turbo eller to, og med en motor som gjør 9500 omdreininger. 

Dette er et typisk eksempel på det Enrico Galliera kaller «versione speciale». 

Han er Ferraris marketingsjef og var til stede ved åpningsfesten. Jeg lurer på hvor mange norske VIP-kunder han måtte skuffe under middagen – det er i realiteten hans jobb å fordele de spesielle bilene på kundene. Det vil alltid være et par tusen av dem som føler seg snytt fordi de ikke vant i trekningen denne gangen.

812 Competizione er nettopp en slik bil som Ferrari er spesialist på, og som sikkert har vanvittige marginer, for når man ser etter er de ikke SÅ forskjellige fra seriemodellen. Biler av typen: Se vår nye superbil, men du får ikke kjøpt den for den er allerede solgt.

Det skjedde med denne i mai i fjor. Nå først begynner utleveringene, slik at den som sto på Billingstad må være en av de tidligst produserte. Den skulle ikke ende opp i Norge.

Den siste avdukingen var enda mer spesiell. Ferrari har startet sin Icona-serie, svært eksklusiv og samtidig skal bilene være litt nostalgiske. De skal minne oss om Ferraris gloriøse fortid.  Det startet med Monza som en- eller to-seter. En av dem besøkte oss forresten under Oslo Motor Show i fjor. 

(saken fortsetter)

Men nå fikk en utvalgt del av Norge ta del i det tredje ikonet. 

Det ble egentlig introdusert på Mugello i november, det var finale i et av Ferraris Challenge løp (som er begrenset til VIP- og topp-kunder – svært ofte med ganske tvilsomme kjøreegenskaper) og det er denne typer debuter som åpenbart gjør det spesielt å høre til familien.

Bilen ble døpt Daytona, og her gjelder det å holde tunga rett i munnen når man skal dra bakgrunnen.

Skikkelige anorakker vil umiddelbart tenke på 365GTB/4 coupe eller GTS/4 Spider fra det sene seksti- eller tidlige sytti-tallet. Men jeg tror at selv om de ble utstyrt med  Daytona-betegnelsen var det aldri fabrikkens offisielle navn.

Så bilen må nok nøye seg med å være oppkalt etter 24-timersløpet i Daytona 1967 der P3 og P4 biler – noen av verdens nydeligste lukkede racerbilen, fylte podiet.

Da er det selvfølgelig råttent gjort å minne om at dette var omtrent eneste suksessen midt i den vanskelige tiden da Ferrari fikk skikkelig juling av Fords GT40 og at det var da Ferrari avsluttet sitt engasjement i den seriøse enden av Le Mans. (De er tilbake under den nye hypercar-formelen neste år, heldigvis).

Ingen tvil om at Flavio Manzoni og hans designavdeling har klart å fange mye av det som var essensen i Ferraris sports-racere fra den tiden. Det som er synd, er at når den første av de 599 som skal bygges blir budt ut på en jåle-auksjon om ti år, vil det vise seg at den har gått ca. 73 kilometer.

Eierne av biler i dette segmentet har tilsynelatende en stor glede av ikke å kjøre de fine bilene sine.

Hvis denne åpningen indikerer hva vi kan vente oss fra den nye importør/forhandleren, er det bare å slå fast at superbilomsetningen i Norge begynner å bli moden.