Racerbil nr. 10 fra Trondheim, på like mange år.

Ikke en hvilkensomhelst bil – den var bygget etter en internasjonal Formel og var faktisk en del av verdens største konkurransevirksomhet for tekniske studenter.

Og konkurranse ble det – på en Grand Prix bane i England. Og jommen fikk ikke bilen prisen for beste nykommer.

Nøyaktig på dagen, ti år etter, sto en ny, stolt gjeng og presenterte en ny bil.

Gruppen kaller seg fremdeles Revolve, og konkurransen heter fremdeles Formula Student.

Borealis, den første bilen, var drevet av en bensinmotor på 82 hk, veide 260 kg og ble bygget av et lag på 24 studenter.

Underveis er det kommet til heftig aero, firehjulsdrift, selvbærende karbon-hub, eldrift og selvkjøringsteknikk.

Årets er døpt i forlengelse av Borealis-navnet. Aurora heter den nye, og Aurora Borealis er altså latinsk navn på Nordlys.

Den er bygget av en gjeng på 60 personer med masse hjelp fra sponsorer som i veldig stor grad hjelper dem med praktisk utførelse også, og med stadig pågang og assistanse fra alumni – gamle Revolvere som ikke helt klarer å slippe taket.

Den nye har en elmotor og et gir i hvert nav – hver på 35 kW og med et program som gir avansert torque vectoring. Monocoquen er helt nykonstruert og veier 20 kg. Det er 136 festepunkter bare på den. Et festepunkt i denne sammenhengen er meget mer enn bare et høl!

Opphengningen med nye dempere veier 620 gram mindre enn den gamle – det er slike bedringer som åpenbart skapte ukontrollert feststemning hos dette teamet.

(saken fortsetter)

Hele biler veier nå 162 kg, til og med bremseskivene er egne og vektoptimaliserte, akkurat som felgene i karbon – og siden hver eneste lille del er omhyggelig dokumentert, kunne de fortelle at det var til sammen 3350 av dem.

Batteriet er på 7,3 kWt og har som spesialitet at det kan avlevere strøm i rekordtempo – noe som bl.a. gir nulltilhundre på to! Det er bygget 30 selvkomponerte kretskort til denne bilen, en bil de har gjort nesten dobbelt så komplisert som nødvendig.

Det er nemlig en klasse for biler med fører og en egen klasse for autonome biler. Årets Revolvere har valgt å kombinere oppgavene – Aurora skal konkurrere både med sjåfør og som autonom. 

Tro ikke at dette betyr Gyllen Middelvei – dette betyr to forskjellige systemer – begge bygget for spisskompetanse i ganske forskjellige øvelser.

Men tilbake til kretskortene, før vi går videre. Hvor ofte har jeg ikke spurt om hvorfor innslag som dette ikke fantes den gangen jeg lekte student! Kvelder som denne gjør at jeg selvfølgelig blir vanvittig misunnelig på disse som får lov til å drive med slikt nå.

Og helt sjalu blir jeg når jeg hører hvor moro de også har det. Som ved avdukingen i Trondheim denne gangen, med halve salen fylt av Revolvere og den andre halvparten av folk som i hvert fall forstår Revolversk.

Da de to som holdt forestillingen sammen fortalte om Sigurd Werner-Torgersen, prosjektsjefen, at det var så lett å høre han kommer fordi han subbet føttene «slik at han måtte holde minst to meters sikkerhetsavstand til kretskortene» lo selvfølgelig alle.

For alle i den salen vet alt om statisk elektrisitet og at det ikke er bra for et kretskort under oppbygging.

Og på samme måte, da de på scenen begynte å fortelle om 60 kg peanøttsmør bare i år, og alle lo av det også – er det virkelig jeg ønsker at jeg kunne starte på nytt.

Tenk å jobbe med slike folk (felles mantra: Sleep Faster), ete bøttevis med peanøttsmør og attpåtil kunne kalle det studier!

Men akkurat nå kunne jeg heller tenke meg å være eksaminator. Bilen skal ut på tre konkurranser i sommer, Ungarn, Nederland og Tyskland.

Men konkurranser er ikke bare å kjøre, det er også en rekke andre prøver man skal gjennom. Ikke minst presentere den som et forretnings-konsept. Og de skal gjøre rede for hvorfor spesielle konstruksjoner eller design er valgt.

(saken fortsetter)

Aereoen på denne er helt ekstrem – når du ser på bilen kan du ikke forstå at det skulle være så komplisert å bygge en låvedør.

Det kan godt være at den er supereffektiv – vinger og winglets og spoilere og det hele består av totalt 46 separate biter – åtte kilo – som hver har sin funksjon og som med felles innsats skal sørge for 1052 Nm marktrykk ved 60 km/t. 

Vel og bra, men jeg vil gjerne høre Asbjørn Ringnes Verlo – det er han som er gruppeleder Mekanisk med ansvar for blant annet dette – forklare en skarpskodd teknisk jury hvorfor han har måttet gjøre det så utrolig intrikat. Og hvordan balanserer han høyt marktrykk mot bilens ønske om å ha en viss toppfart?

Jeg tviler ikke på at han – og de andre – greier dette bra. Det er etterhånden bygd inn enorm erfaring og kompetanse i veggene rundt Revolves kontorer og verksteder på Høyskolen. 

Formula Student samler hundrevis av topp tekniske utdanningsmiljøer fra hele verden. I den gruppen er NTNU og Revolve rangert som nummer ti.

Bilen har enda ikke rullet en meter, men nå har jeg vært med på ganske mange av disse avdukingene og jeg har vel aldri møtt en bil derfra som til de grader virket ferdig da lakenet ble trukket av. De burde med andre ord få litt bedre testetid enn vanlig.

Og det vil de trenge – denne bilen er jo i virkeligheten to forskjellige og må derfor testes i hver sin disiplin.

Det er imidlertid ikke bare det tekniske disse folkene behersker. Et slikt prosjekt er ikke gratis.

80 partnere med varierende grad av innsats er knyttet til prosjektet. De to største er Bertel O. Steen, som har vært med helt siden 2017 og Kongsberg-gruppen som kom om bord allerede i 2014.

Det kan være mange motiver for å bidra, men felles for begge disse to er at de er ute etter å holde kontakt med talenter – helst også rekruttere dem. 

John Løvlie er en av elektronikktoppene hos Kongsberg og snakket varmt om kvaliteter som tverrfaglig arbeid og team-bygging – akkurat slik de også jobbet (og nevnte selvfølgelig at det allerede var en rekke Revolvere som var ansatt der nå).

Mens Simona Trombetta, Bertel O. Steens leder for Kjedeutvikling & tjenester, gjerne ville ha folk derfra til bilbransjen og brukte argumenter jeg aldri har hørt folk fra de etablerte rekrutteringsmiljøene bruke:

Etter å ha fortalt om mobilitets-systemer og bildeling og biler som kommuniserte med hele økosystemet, slo hun ganske enkelt fast at «kom til oss – dette er blitt en godtebutikk for de datainteresserte».

I den kommende utgaven av BIL/Autofil skal du få en litt mer sammenhengende presentasjon av den nye Trondheims-raceren.