Spørsmålet er i realiteten om bilindustrien fortsatt skal få lov til å leve i sin egen verden, beskyttet av en rekke unntaksbestemmelser som gir den meget større kontroll over distribusjonen enn det som er meningen i et frihandelsområde. Argumentet for at bil (og olje) har kunne arbeide i et slikt miljø så lenge, er at produktene er spesielt kompliserte og stiller ekstraordinære krav til oppfølging etter at kunden har overtatt produktet.

Problemet for bilbransjen er at argumentet ikke lenger er helt troverdig, og at bransjen ikke har oppført seg helt ansvarlig i den perioden de har hatt sine privilegier. Ting som tyder på prisfiksing i Storbritannia og tildeling av enorme bøter til VW og Opel fordi de har drevet med ulovlige restriksjoner på omsetning, har ikke akkurat vært med på å gjøre Mario Monti og hans kontor spesielt vennlig stemt.

Neste år går dagens ordning ut, og alle er meget spent på om den skal erstattes med noe annet, og i så fall hva. Den foreløpige rapporten som blir lagt frem om et par dager ventes å gi klare indikasjoner på hva Monti tenker seg.

Og imens har bilindustrien lagt inn overgearet i sin propaganda-kamp. ACEA, den europeiske sammenslutningen av bilprodusenter, har fått med seg organisasjonen av bilforhandlere (der blant annet Norges Bilbransjeforbund er med) på å utgi noen sterke innlegg til fordel for å beholde situasjonen som den er.

Men se på bilfabrikkene. De ser ikke bort fra at gruppeunntaket forsvinner, så i det siste har de styrket forholdet både til importører og forhandlere. Blir det fri konkurranse på dette området også, skal jommen fabrikkene ha såpass kontroll over detaljistleddet at de kan diktere betingelsene – virker det som de tenker.

Av Jon Winding-Sørensen – Bilnorge.no

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside