Og midt oppi dette eventyrlige virvaret ble altså produsenten tildelt ”Årets Bil” hederen for annen gang på meget kort tid. Tror du de hadde et godt PR-kontor, eller…..

Nå skal riktignok ikke alt føres på konto for utadvendt pressearbeide. Det fantes en del gode folk i organisasjonen, ikke minst alle de som var samlet rundt Art Blakeslee ved stylingstudioet i England. Det var på denne tiden han oppfant mini-van’en som, fordi hans senere arbeidsgivere (først et advanced studio for PSA-gruppen, så sjef for Citroën design, der han gikk av tidligere i år) aldri fikk ut fingeren, ble videreutviklet av de av hans UK-folk som dro hjem til USA-Chrysler da det europeiske eventyret sprakk.

Hvis det skal gå an å si noe pent om Horizon i det hele tatt må det være at den i stor grad er basert på den gamle Simca 1100, som tidlig på 70-tallet ikke bare var Frankrikes best-selgende bil, men som også var tett basert på Fiat 128. Derfor, pr definisjon bra. Men ikke akkurat topp moderne i 1978, da valget fant sted.

Denne bilen som ble valgt var altså et Peugeot-produkt på denne tiden, men het i tillegg både Chrysler og Simca avhengig av hvor den ikke ble solgt, først neste år ble den hetende Talbot (og solgte fremdeles meget moderat). At det også fantes en USA-Horizon fra Chrysler, som ved første øyekast så nesten helt identisk ut, er bare med på å øke forvirringen. Den utmerket seg for øvrig med at – selv om den skulle være søstermodell og et amerikansk innslag i ultra-kompakt klassen, hadde den ikke en del felles med Europa-modellen.

Stort bilde fra Talbot Horizon brosjyre 1979

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside