Så drar de til med T4 – en fortsettelse av gassturbin-eksperimentene de har drevet med siden 1950. T4 var et alvorlig innlegg i diskusjonen om gassturbinen som fremtiden fremdriftsform. En ting var at Rover var i ferd med å temme gassturbin-teknologien, sammenlignet med for eksempel Chryslers gassturbiner var jo dette en virkelig kjørbar bil.

Men ikke bare var teknologien på plass, den så jo ut, også. Hva vi ikke visste var at da T4 ble frem-eksperimentert hadde fabrikken samtidig dratt i gang P6-programmet. Den skulle bli en moderne Rover som skulle bryte med alle de foregående ”tante”-Roverne. I 1963 debuterte den, dessverre litt modifisert i forhold til noen av bildene vi hadde sett fra prøvebanen til MIRA. Opprinnelig hadde designsjef David Bache utstyrt den med en droop-snoot, enda mer droop enn Citroën DS, og en litt lenger, mer flytende hekk. Praktiske årsaker gjorde at han måtte kutte, men resultatet ble allikevel en av Englands nydeligste limousiner.

Under skallet så vi en annen spennende detalj. Denne bilen var fremdeles så meget T4 at det måtte ha vært helt i slutten av prosessen at konstruktørene bestemte seg for at det ikke skulle være forhjulsdrift allikevel. Forhjulsopphengningen hadde masse plass til drivaksler, og styresnekka satt helt oppe på torpedo-veggen. I siste liten hadde man bygget om dette til bakhjulsdrift, og i stedet for en halvstiv, twinsting, bakaksel fant de plass til en deDion-konstruksjon.

Dyrt og komplisert, med med kjøre-egenskaper som gjorde at den nye 2000 snart ble Englands skarpest kjørte biler, på denne siden av Lotus Elite.

I Holland satt redaktøren for et lite blad som het Auto Visie, og sa at dette må belønnes. Han ringte til et par kollegaer, sammen ble de enige om at de skulle lage noe som het Årets Bil, og at den første som skulle æres med den tittelen, ble Rovers nye 2000. Og dermed var enda en liten del av bilhistorien i gang.

Stort bilde fra Rover 2000 brosjyre

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside