1965: Renault 16

1965: Renault 16

Vi har møtt Pierre Dreyfus før (1982-bilen), Renault-sjefen som hadde samme masete tendens som en del andre industriledere: egentlig ville slike helst vært utfrika kunstnere, det nærmeste de kan komme den rollen er som designere – eller designplagere.

Jon Winding-Sørensen - bilnorge.no
// Årets bil // BilNorge.no // 22-12-2000 // 14:32


Mediainfo	Abonnement

I 1960 hadde ikke Renault noen design-avdeling. Det som fantes av designere (stort sett Gaston Juchet) jobbet under teknisk avdeling. Men det året ble Philippe Charbonneaux innkalt, for å redde R8-prosjektet. Charbonneuax var en av Frankrikes mange selvstendige karosseridesignere som vandret som sigøynere fra den ene fabrikken til den andre, uten noe eget karosseriverksted, slik de italienske kunstnerne nesten alltid hadde. Charbonneaux hadde gjort main-stream arbeid hos GM i USA (både Corvette og Corvair hadde han jobbet på) og avant garde greier i Frankrike på så forskjellige biler som Delahaye, Rosengart eller Berliets lastebiler.

Dreyfus ansatte ham, med tittel av ”Ekstern konsulent med kontrakt” Han fikk ikke gjort så meget galt hos Renault, og takket være Dreyfus fikk man opp en design-avdeling – meget magert bemannet. Gaston Juchet var pålan der, og forble det helt opp til våre dager. Han hadde bakgrunn i fly og startet i 1958 hos Renault som 28-åring med å jobbe ved siden av Albert Lory, en av de store franske racer- og sportsbil-konstruktørene før krigen. Nå var han ansatt av Renault for å jobbe med Etoile Filante, Renaults rekord-gassturbinbil. Etter at rekordene ble satt sørget Juchet for å få satt den nydelige Floride i produksjon hos Brisonneu & Lotz – hvilket er helt uten interesse for denne historien hvis det ikke hadde vært helt åpenbart at for at en bil skulle bli valgt til Årets, måtte fabrikken ha gjort noen gøyale stunt som hadde medført overskrifter. Var slike elementer på plass, spilte det egentlig ikke noen rolle hvordan den valgte bilen var.

Hvilket ikke må tolkes i retning av at Renault R 16 var en tråk-bil. Da Robert Sicot, en av bilhistoriens største PR-sjefer, debutert bilen i januar 1965, var det litt av en overgang fra den konvensjonelle Fregate den skulle erstatte. Bare ta en ting som fem dørs overklassebil. Combi Coupé var enda ikke oppfunnet, men ble det da, på en bondegård i Sør-Frankrike der vi åt rå grønnsaker og hardkokte egg. Tenk på Renaults karosseri-innovasjoner. Denne, R4 før den, etterpå kom Espace, Scenic, og Vel Satis er rett rundt hjørnet. Ca. en hvert tiende år, i snitt. Ikke dårlig!

Det var en flott langtursbil med fransk komfort og definitivt et familievennlig interiør. Men fremdeles med noen spørsmålstegn rundt seg. Hardnakkede rykter forteller at denne er designet av to personer. Og det er ting som forteller at front og hekk ikke stemmer helt overens. Jacques Cooper, som i dag er mest kjent som designer av det karakteristiske TGV-toget, har aldri verken benektet eller bekreftet at det var han som gjorde fronten, men at han jobbet hos Renault noen år i denne perioden er han enig i. Robert Barthaud var en annen av Renaults tidligste designer/teknikere. Han var med helt tilbake til hekkmotor - 4 CV - og var mannen bak store deler av R4-karosseriet, blant annet den store bakdøren, som på mange måter gjorde R4 til en meget tidlig Kangoo.

Altså har vi en konspirasjonsteori om at Cooper gjorde fronten, hvorpå han forsvant til Brissauneu & Lotz før han gikk videre til Heuliez. Derpå tok veteran Barthaud over, og gjorde en forstørret R4-hekk.