Sannsynligvis vil historien fortelle at Ferdinand Piëch fikk Volkswagen-gruppen på fote igjen. Han overtok som toppsjef der for ni år siden, etter en litt stormfull karriere hos Audi. Selskapet han overtok var en koloss som lå uti der og duppet, og trådte vannet. Ikke visste de hvor de skulle og om de hadde visst det hadde de ikke visst hvordan de skulle komme dit.

Han overtok et underskudd på noe som tilsvarte ca. 1 milliard Euro. Han avleverer et selskap som gjorde 4,4 milliarder Euro, før skatt, i fjor. Underveis har han fått kjerneproduktene på banen igjen, bygget opp en større kundelojalitet enn noensinne (blir det påstått) og gjort gruppens produkter til noen av de mest attraktive i markedet.

Men han overlater også et selskap som viser tendenser til de samme problemene som Audi hadde da han forlot dem – og som medførte at etterfølgeren hans måtte gå i løpet av kort tid.

VW mister markedsandeler, spesielt i Europa, i såpass stor grad at det burde bekymre. Det er såpass mange parallelle modeller i konsernet at det må foregå en utpreget grad av kannibalisme. Og prestisjemerkene må nødvendigvis ta en stor del av oppmerksomheten, og det koster penger som man ikke kan ta tilbake ved hjelp av høye volumer.

Selv en såpass beskjeden (i forhold til Bugatti og Lamborghini og Bentley) modell som VW Phaeton møter problemer. En ting er at W8 motoren ikke skal brukes på en stund, Audis pålitelige V-åtter skal inn i stedet. En annen ting er at leasing-selskapene gir den så stort verditap at den blir rundt 100 Euro dyrere pr. måned enn sammenlignbare konkurrenter.

Dessuten blir det åpenbart vanskelig å selge den. Når Mercedes lanserer en ny S-serie er som regel det første årets produksjon solgt på forhånd. Og da snakker vi om rundt 75.000 biler. Phaeton skal bygges i 20.000 i året, og nå, en måned foran lanseringen, er det 1000 forhåndsbestillinger.

Det er med andre ord mange som mener at Piëch har rotet seg bort i modellpolitikken sin. At velkjente kvalitetsproblemer fra noen år tilbake hadde sin årsak i at man ikke konsentrerte seg om kjerneområdene. Og, i tillegg, har han fått mye kick for aksjonærpolitikken sin. Det har vært liten merverdi for investorene som har vært med på kjøret hans, og sperregrenser for storaksjonærer (staten) gjør aksjene uinteressante for strategiske investorer, påstås det.

Nå har allerede Bernd Pischetsrieder gjort et godt inntrykk både på marked og medarbeidere etter at det allerede i september i fjor ble kjent at her hadde vi Piëchs etterfølger. Pischetsrieder var mannen som effektiviserte BMW i 90-årene, og hvis vi glemmer blemma med Rover (mannen er anglofil, med det er allikevel ingen god nok forklaring på akkurat et slikt feilgrep) er det få som vi krangle på at det var han som la grunnlaget for dagens BMW-posisjon.

Derfor burde han ha mange muligheter til å gjøre spennende ting hos VW, ikke minst det å finpusse merkenes image burde ligge for ham. Han har også gjort det helt klart at han nok har et annet syn på forholdet til børs enn det hans forgjenger har vist.

Men det var nok allikevel mange som syntes han var defensiv og lite klar ved generalforsamlingen, da han overtok. Ingen klare vyer på 2002, bare noe generelt om at ”selskapets utsikter er bedre enn markedsutsiktene generelt, og bedre enn hva første kvartal skulle indikere” fikk aksjonærene vite. Lite tilfredsstillende når resultatet blant annet viser at etter første kvartal i år hadde gruppen solgt nesten 7 prosent færre biler enn i Q1 2001. Selv ekspansjonsmaskinen Audi måtte nøye seg med en 0,3% oppgang.

Problemet til Pischetsrieder er selvfølgelig at alt han gjør bra vil han få beskjed om at Piëch la grunnlag for, mens alt som går galt er hans feil.

Inntil han virkelig har fått markert seg. Vi får håpe det ikke blir for lenge til.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside