Egentlig er det faktisk tredje gang BOS er i nærheten av Chryslers produkter. Begge de to foregående gangene var mindre harmoniske. Den første gangen hadde ironisk nok Direkte med Harald A. Møller å gjøre.

Møller hadde frigjort seg fra sin egentlige arbeidsgiver, Kolberg, Caspary, for å selge Chryslers produkter. Først og fremst de Dodgene som ble satt sammen på Strømmens Værksted. Men Strømmen Auto, som Møllers selskap het, hadde begrenset salgskapasitet og BOS hadde, på sin side, meget begrenset produktutvalg. Så i 1933 fikk BOS en forhandleravtale med Strømmen Auto.

Det er fra denne tiden den meget sjeldne annonsen vi viser stammer fra, et Juleblad i 1933 brakte den, uten et ord om at BOS var underforhandler. Han solgte noen biler, men så oppdaget han at det gjorde jo Møller også.

Problemet var bare at Møller solgte i hans distrikt. For den gang hadde man også klart definerte distrikter man kunne selge i. Bertel O. Steen syntes ikke dette var festlig, han sa opp forhandleravtalen og krevde en solid erstatning – som han faktisk fikk. Jeg ser vel egentlig ikke bort fra at han tjente mer på erstatningen enn på de bilene han hadde solgt. Det var ikke store marginer på nye biler i første halvdel av 30-årene.

Andre gang Bertel O. Steen var i kontakt med Chrysler var etter at amerikanerne gikk inn i Europa og skulle lage europeisk Chrysler. De kjøpte Rootes (Hillman, Humber og Sunbeam blant meget annet) i England, og Simca i Frankrike og greide å rote det til så fryktelig at de til slutt måtte overlate det hele til Peugeot. Da het bilen deres Talbot, og det norske importørselskapet ble overdratt til en meget motvillig Peugeot-importør, Bertel O. Steen. Jeg lurer på om de ikke måtte betale en Francs for det. Det engasjementet klarte BOS å avvikle i 1985.

Så kom Daimler-Chrysler fusjonen i 1998. Ikke lenge etter den tiden begynte BOS å forhandle om å overta agenturet (selv om det vel ikke akkurat er noe de to partene vil bekrefte i dag). Hvorfor forhandlingene har tatt så lang tid er vanskelig å si, men det er åpenbart at en av partene har tjent godt på det. For i dag kan Chrysler-agenturet umulig være verd like meget som det var – selv om 35.000 biler i bestanden selvfølgelig kan bety et godt ettermarked – dersom man greier å utnytte det. For amerikanske biler er ikke akkurat immune mot interesse fra alternative ettermarked-operatører.

Sannsynligvis har BOS en viss kontroll over dette, Arne Berg, som var sjef for Chryslers importselskap da det virkelig swingte av det, er i dag sjef for BOS’ alternative verkstedvirksomhet, og burde være glimrende plassert som den som kunne utnytte det nye potensialet. Merkelig nok er det ikke sagt noe om hans rolle i den nye virksomheten – selv om han var meget sterkt til stede under dagens pressekonferanse.

BOS overtar importvirksomheten og forhandler og verksted i Oslo. De andre Møller-eide Chrysler / Jeepforhandlerne fortsetter å selge for BOS. Men enda er det fremtidige forhandlerbildet helt uklart, kontraktene er for lengst oppsagt, og nye kontrakter behøver ikke være klare før om 2 måneder.

Selv om salgstallene for tiden er magre, ca. 700 biler i år, får vi vel tro at denne gangen vil Bertel O. Steens forbindelse vare lenger enn de fire årene de hadde med Talbot, og i hvert fall lenger enn de 10 månedene de hadde med Dodge. Og dersom det er litt sentimentalitet i den andre enden må det jo være litt merkelig å gi fra seg den virkelige roten. Det er jo dette merket hele Harald A. Møller-konsernet er grodd opp fra.

SE VÅRE UNIKE BILDER: Klikk for store bilder

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside