”Bob” Gregorie representerer et av de store kapitlene i amerikansk designhistorie. Han var egentlig båt-arkitekt, og da hans lange bilkarriere ble avsluttet flyttet han til Florida for å kunne være i nærheten av det elementet han virkelig elsket. Han var en ivrig seiler helt til de siste årene.

Men i slutten av 20-årene kom han til Detroit, fordi han regnet med at det var bedre penger i bil enn i båt. Han startet hos Brewster (svære limousiner på luksus-chassiser, ikke så helt få Rollser blant dem), så var han en kort periode i den ferske Art & Colour-avdelingen hos GM før han fikk forbindelse med Fords Lincoln-avdeling.

Der møtte han Edsel Ford som nettopp hadde vært i Europa og så behovet for at også europeiske biler skulle styles. Så han ba Gregorie ta seg av den lille engelske Y-modellen. Det hele skjedde pr. korrespondanse, men bilen ble en massiv suksess, og da han overførte linjene til den nye amerikanske V8-modellen fortsatte applausen.

Frem til 1935 var han en slags free lancende konsulent hos Ford, men da fikk Edsel endelig trumfet gjennom at også de måtte få en design-avdeling. GMs suksess kunne man ikke lenger ignorere.

Gamle Henry var sterk motstander av slikt jåleri, og selv da designavdelingen var på nett måtte de gjemme unna masse av prosjektene når alarmen gikk om at den gamle var på vei. Edsel på sin side var en estetiker, hadde enorm sans for europeisk design og delte Gregories dille på båt-linjer. Edsel skaffet design-folket et ekstra lokale i Fords gamle flyfabrikk, dit Henry aldri kom mer, og han hadde ikke peiling på at der skjedde det seriøst undergrunnsarbeid.

Blant annet med 1940 Continental-modellen. Utkastet var ferdig i november 1938. Edsel ville ha en ferdig prototype med seg når han skulle dra på vinterferie til Florida i mars 1939. Den ble håndbanket ferdig uten en eneste mål-tegning. Etter et par uker i Florida var Edsel så entusiastisk at han bestemte at den skulle produseres. De første 350 ble håndbygget de også, ikke før i 1941 fantes det pressverktøy. Og da ble plutselig Lincoln-salg mindre viktig i forhold til andre oppgaver.

Men etter krigen begynte det å bli surt. For Gregorie manglet den viktigste egenskapen en studio-sjef kan ha – og det har ikke noe med kreativitet å gjøre. Evnen til å overleve i et av de mest bitchy miljøene som tenkes kan, er langt viktigere enn å kunne tegne en bil. Siden Edsel var død hadde han ikke lenger sin mentor i ryggen. Han ble forholdsvis tidlig i femti-årene offer for ikke så ganske få kniver i ryggen, at han gadd simpelthen ikke drive med slikt lenger.

Så han og kona flyttet heller til Florida, der han tegnet en vakker yacht nå og da, og koste seg. Sist jeg traff den nye designsjefen for Lincoln, Gerry McGovern var han veldig oppsatt på å reise ned og treffe Bob Gregorie – alt McGovern skulle tømre det nye Lincoln-imaget på var bygget inn i den første Continental – sa han. Men han fikk visst aldri gjort det.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside