Alvoret er jo at en rekke produksjonslinjer stopper opp og en rekke folk mister arbeid og store deler av lønna. Men flip-siden er jo at det hele begynner å få preg av italienske heltetenorer og Verdi på La Scala operaen.

For eksempel kunne avisen La Reppublica bringe en sørgelig rapport fra Giovanni Agnelli, Fiat-patriarkens søndagsmiddag for en uke siden. Der stilte Gabriele Galateri sammen med sin kone som har lekt med Agnelliene siden hun var en liten jente. Det var som Det Siste Måltid, der fikk nemlig Galateri, i følge avisen, beskjed om at han snart ikke var Fiats Chief Executive Officer mer. Han forlot huset før maten ble servert.

Og ganske riktig, fredag ble han erstattet av Alessandro Barberis, som i seg selv var et spark i skrittet på Mediobanca, i følge andre aviser. Mediobanca var de som kjøpte opp deler av Ferrari i sommer, og som åpenbart ønsker å skaffe seg meget mer makt i Fiat-verden (for bakom synker jo GM med sin kjøpsopsjon).

Men Giovanni Bazoli, som representerte fire andre store kreditor-banker hadde banket på døra hjemme hos Agnelli senere i uken. Egentlig støttet Giovanni lillebor Umbertos valg av Enrico Bondi, Mediobancas mann, som Galateri-erstatning. Men dette timelange besøket var åpenbart et vendepunkt.

En Fiat-mann ble den nye CEO, Paolo Fresco fortsetter som styreformann, og slik blir det frem til generalforsamlingen i april! Og så antyder noen at Agnelli-makten er slutt!

Men det ligger flere føringer i dette. Det var visstnok Mediobancas idé å spinne ut Alfa Romeo, gjøre den til en del av Ferrari og gå på børs med det hele. Selv om det hadde vært en god idé er den lagt død nå, så lenge Mediobanca ser ut til å være parkert i et hjørne.

Og – spør mange – hvordan kunne statsministeren presentere Alfa-planen som sin? Hvor tette er hans bånd til Mediobanca? Og hva er egentlig hans agenda? Akkurat der har i hvert fall ikke italienske politikere noe å skryte av. Det var de som nektet å selge et konk Alfa Romeo til Ford i 1986!

Det er selvfølgelig en meget skjør fred vi snakker om, og mye dramatikk kan skje, selv om det ser ut som pusterom. Og for nylig arbeidsledige arbeidere på Sicilia er det hele totalt uten interesse. Det eneste de spør om er når fabrikken er på nett igjen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside