Hybrid-opplegget til Toyota fant vi i konseptbilen som hadde basis i en Lexus RX 330. Hybrid-Synergi kaller Toyota det, uten at poenget blir særlig klarere av den grunn. Systemet er som før basert på bensinmotor, generator og akkumulatorer pluss el-motorer. Her har vi en V6 motor som kjører med såpass begrenset turtallområde at den får høy effekt med lavt forbruk, fordi man ikke behøve å bygge inn så mange kompromisser som for en motor som har et register på kanskje 7000 omdreininger. Systemet jobber også med dobbelt så høy spenning som for eksempel Prius, dermed er også effektiviteten i ferd med å heves. Fire små el-motorer, en i hvert hjul, er også mer effektivt enn en eller to store, slik at bunnlinjen blir, ikke bare enda lavere forbruk og enda renere utslipp, men også prestasjoner som er på linje med de man ellers møter i gata.

Halve poenget med det nye HybriSyn-systemet er at det er sterkt moduloppbygget. Toyota akter nemlig å tilby det for en forholdsvis rimelig penge til andre kolleger. Da er det fordel med et anlegg som kan pakkes ned i de forskjelligste utforminger, at man ikke er avhengig av en felles layout.

Toyota gjentar sitt mål om at det skal komme 300.000 nye hybrider på gater og veier i verden hvert år fra midten av dette ti-året. ”Men det klarer vi ikke uten hjelp fra andre produsenter”, sier Toyota, som altså tilbyr hjelp til selvhjelp.

Mens de drev med dette i Nord-Amerika skrev de under på en avtale med en rekke andre produsenter i Tokyo. Nissan, Daimlerchrysler og Ford er med i gruppen av 20 bilfabrikker og underleverandører som sammen skal jobbe for å få opp rekkevidden på brenselcellebiler. Målet er 500 km, mellom hver tankfylling, og det kan enklest skje ved hjelp av bedre tanksystem med større kapasitet.

De bilene som Toyota og Honda nå har levert, både hjemme og i California, har en rekkevidde på ca 300 km. Utviklingsmålet til denne nye gruppen er å komme frem til tanker med samme volum, men som kan oppbevare hydrogenet under 40% høyere trykk. Denne tanken skal være klar innen utgangen av 2005.

Det er to viktige grunner til at man går sammen om dette arbeidet. Det første er selvfølgelig å splitte utviklingskostnadene. Det andre er at et slikt tanksystem må møte klare industristandarder, så det er like godt man blir enige om den, med en gang under utviklingsarbeidet, i stedet for å gjøre som video-folket: å slåss om standarden etter at systemene er ferdige.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside