Basis er en gammel W 140, den forrige S-Klassen fra Mercedes. Sånn sett et akseptabel valg, for den kjørte glimrende og var ikke overlesset med elektroniske gizmos. Bilen er skrelt, og et helt nytt karosseri i kullfiber er bygget oppå plattformen. Med et slikt moderne materiale er det godt gjort å få bygget bilen tyngre enn originalen, men det har de jommen klart.

Fra beskrivelsen som ramlet inn på mail var det vanskelig å avgjøre hva som er gjort med det mekaniske, men noe må det være, for de snakker om 300 km/t og massiv down force. De snakket også om mål som her og der er enda større en originalen. Underlig er det kanskje ikke da at bilen er døpt BIG.

Akkurat som Paris-Volgaen er denne bygget for en spesiell eier, han har hatt S-Mercedesen siden den var ny, men ønsker den gjenfødt. I hvilken grad han har innvirket på det estetiske aner jeg ikke, og vil vel kanskje helst ikke vite det heller.

Noe av det som i første omgang hørtes mest spennende ut er fargen. De kaller den Dim Iron, og beskriver den som en truende, aggressiv farge, rett ut fra en Mad Max film. Så får resten vente til vi får se den i virkeligheten.

For da det kom til skarpen viste det seg nemlig at bilen ikke var ferdig. Så til Geneve hadde de med et chassis, som klart viser at de kan både sitt håndverk og sin ingeniørkunst. Og de hadde med den gamle Volgaen, som er en fornøyelse å se. Men med det tempoet disse folkene kjører nå kommer de sikkert til Frankfurt også, og da er vel kanskje tiden moden for BIG?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside