Hovedstadsvinteren ga oss anledning til å oppdage piggdekkenes velsignelse. Ikke for bilenes fremkommelighet, men fotgjengernes. Strie strømmer av folk på vei til T-banestasjonene, med bare tørrlagte spor i veibanen etter de forhatte piggdekkene som eneste farbare sti blant isglatte, ustrødde fortau har vært et dagligdags syn.

Ikke alle Oslo-innbyggere har hatt mye i mot piggdekk i vinter, selv om de fleste kjenner til svevestøvets forbannelser. Jeg mener, ingen syntes at dette var noen ideell situasjon, men hvordan skulle folk ellers ha kommet seg på jobb?

Jeg vil nødig bagatellisere byens forurensningsproblemer eller de faktorene som bil og dekk bidrar med på dette området.

Men nå som samferdselsministeren har oppdaget at det utvikles mer brukervennlig 0-utslippsteknologi for individuell transport enn elbiler, og forhåpentligvis har fått et mildere syn på bilen gjennom oppdagelsen av hydrogen og brenselceller, vil hun kanskje i neste omgang finne ut at det også skjer mye innen gummiblandinger i bildekk for å få bukt med dagens svevestøv.

HA-oljer jobbes ut, mens vegetabilske oljer er på vei inn. Og mulighetene kan dras enda lenger ved å benytte asfalt med slike gummiblandinger fra fragmenterte dekk, når volumet om noen år blir stort nok til kostnadene ikke blir avskrekkende.

Dekk er hovedtema i denne utgaven, hvor vi bringer noen eksempler på at miljø og trafikksikkerhet er selve ledetråden i utviklingen av slike produkter. Dette som et lite, men håpefullt bidrag til at også norske politikere og miljømyndigheter vil oppdage at de som legger mest ressurser i å motvirke bilens skadelige virkninger faktisk er bilindustrien selv, deres underleverandører og oljeselskapene.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside