GM bytter toppen

GM bytter toppen

Det sier seg selv at når et av verdens største selskaper bytter toppsjef krever det litt oppmerksomhet. Og avgående Jack Smith har virkelig satt spor etter seg. Det er vel ikke tvil om at han faktisk greide å redde en koloss som holdt på å synke da han inntok posten i 1992.

Jon Winding-Sørensen - BilNorge
// Bilindustri // BilNorge.no // 23-04-2003 // 09:34


Mediainfo	Abonnement

GMs administrerende direktører og styreformenn er ikke akkurat noen blomstrende personer. Som regel kommer de fra bokholder-siden i selskapet og forbausende ofte har navnet deres vært Smith. Det eneste unntaket jeg kan huske var Bob Stempel. For det første het han ikke Smith, for det andre var han en glimrende ingeniør, for det tredje var han svært utadvendt, jeg tror til og med han byttet til en meget blond kone en gang, og for det fjerde hadde han vært masse i Europa. Som Opel-topp var han en av GMs mest tilgjengelige for oss journalister.

Han varte da heller ikke lenge. Da Jack Smith overtok, først som administrerende direktør i 1991, tapte GM 4,5 milliarder dollars. Ny rekord, og folk var lamslått. Året etter var tapet 23 milliarder!. Da forsvant styreformann Stempel.

Dermed hadde heller ikke styret særlig valg, Smith fikk vide fullmaker og konsernet ble ristet inn i den nye tiden. Frem til da var det fremdeles Alfred Sloans (GM-sjef av dimensjoner i 20-årene) tanker som styrte forretningen.

Nå skal Smith gå av 1. mai, en ukes tid etter at han fyller 65 år, og motvillig har han gitt et par intervjuer. Han skryter ikke meget av seg selv, men peker på at GM var komplett konkurranseudyktig i begynnelsen av 90-årene. ”Hver gang jeg forsøkte å endre noe ble det etterfulgt av et mottrykk fra folk som ikke ville endre noe”.

Men ting skjedde jo allikevel. Bare et par måneder etter at han satt på plass var for eksempel 26 forskjellige innkjøpskontorer slått sammen til et. Hodetelling forteller også om slankeprosesser: i 1992 var det 207.300 timelønnede i GM, i dag er det 120.000. Hvitsnippene er redusert fra 60.000 til 50.000. Smith forteller også om hvordan de lå etter på produksjon, men samarbeidet med Toyota på NEMMI-fabrikkene lærte dem svært meget.

Når han nå slutter har GM nesten 30% av det amerikanske bilmarkedet. De er meget sterke i Asia. De har ikke tapt penger siden 1992. De har stoppet blødningene i Europa. De har ikke vært i nærheten av noen av de industriskandalene som har ridd USA de siste årene. Og de har begynt å bygge spennende biler igjen.

De fleste biltoppene som har sluttet de siste årene har enten fått sparken, eller de har forlatt selskapet med hornmusikk og gjerne med et nytt fakultet på hjemmeuniversitet oppkalt etter seg – ved hjelp av store donasjoner fra det selskapet han forlater.

Smith har allerede solgt huset sitt utenfor Detroit, skal flytte hjem til Florida for å kose seg, men har påtatt seg et lavmælt styreverv i AlixPartners LLC. Selskapet har spesialisert seg på å snu selskaper med store potensialer med lite å vise for seg.