Det er ikke så lenge siden vi møtte ham. Lenket til rullestol de siste årene, men konge over et av de beste hotellene i Modena, som han eide og der han bodde. Fremdeles levende opptatt av fabrikken, av hvem som skulle kjøpe ham ut neste gang, av statsstøtte til en ny, kjempestor fabrikk i Sør Italia. Full av pågansmot og kjappe utveier.

Men da var det for lengst kona, Isabelle, som hadde overtatt styringen av det som var igjen av imperiet. Og det var ikke annet enn et passe stort verksted der man monterte italienske motorer inn i russiske off-roadere, hvor man restaurerte gamle de Tomasoer, hvor man hadde et ”museum” i det ene hjørnet og hvor man bygget en og annen Bigua og solgte Mangusta-prosjektet til Qvale.

I sin tid hadde denne argentinske innflytteren, som egentlig kom til Italia for å kjøre Osca sammen med sin rike amerikanske hustru, kontroll over egne fabrikker, over Maserati, over Ghia, over Moto Guzzi og over Benelli. Noen av de beste italienske kjapp-bil-konstruktørene og –designerne jobbet for ham, alle var sure på ham mens de gjorde det, alle snakket varmt om ham etterpå. Han gikk ut og inn av multimillion-forretninger med Ford, Ford følte seg alltid lettere snytt men surfet allikevel høyt på denne forbindelsen. Han var i det hele tatt en fyr med enorm sans for teater og dramatikk og det kommer ikke til å bli det samme å besøke Hotel Canal Grande lenger.

Du finner en omfattende gjennomgang av bilhistorien hans blant våre bilmerkeomtaler. Og merket har sin egen hjemmeside på www.detomaso.it.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside