Økt omsetning på nytt og brukt, kortere ståtid, større muligheter til å shoppe deler og tjenester der det i øyeblikket er billigst, fortsatt utsikter til stabil lav rente og kronekurs, avgjort momsfritak for nye taxier fra 1. mars og et lite håp om reduksjon i firmabilbeskatningen innen utløpet av 2004 – alt dette tegner til en kamp om kunder som norsk bilbransje knapt har sett maken til, desto mer ettersom flere aktører allerede står med ryggen mot veggen økonomisk sett, og er klare til å slåss med alle midler for å fortsatt sikre seg sitt daglige brød.

Men thrilleren stopper ikke der. For her finnes det ligninger med flere ukjente. I bakgrunnen spøker tanken på at utenlandske aktører kanskje vil inn i Norge. Hvem vil skru hva, eller for den saks skyld skru hvem?

Originalbegrepet på reservedeler har havnet dit det hører hjemme, nemlig hos deleprodusentene. Hva vil skje når forbrukerne oppdager det? AutoBransjens Leverandørforening (ABL) slipper en informasjonskampanje løs på publikum ved utløpet av januar, men vil den bety noe når norsk dagspresse fortsatt tror at det er bensinprisene som utgjør kostnadstyngden ved bilhold, til de grader at de smører sammenligninger på literpris ut over hele forsiden?

Som Mario Monti selv har sagt det: “Bedrifter som drar nytte av det nye gruppeunntaket er ikke de som kjemper imot det eller forsøker å omgå det, derimot de som tar det i bruk raskt og på en smart måte som konkurrentene ikke regnet med”.

Det er dette skjæringspunktet mellom etablerte oppfatninger og radikale løsninger som vil gjøre 2004 så spennende. Vi vil oppleve masse fuzz, også av den sorten som blir juristmat eller journalistmat eller begge deler. Den enes død, den andres brød. Uansett hva som blir Årets Bil, blir i hvert fall Darwin Årets Diktator i denne bransjen.

Godt nyttår!

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside