Et par detaljer: For meg er ”cab” førerhuset på en amerikansk lastebil og har ikkeno’ med cabriolet å gjøre. For det andre er cabrioleter fremdeles bare for nytelse. Dersom det er seriøs transport du skal ha, går taket opp. Enten fordi det blåser og bråker for mye, eller fordi det tar for mye bagasjeplass.

Men når det turen for turens egen skyld, og aks og toppfart betyr nolo – åpent takk. Og da mener jeg åpent. Og hele året. Vi sees på vårmønstringa 1. januar.

Service
Bikkja hadde spist opp førerkortet. Litt krise, ny bil i utlandet i morgen, hos en produsent som faktisk har bedt om å se lappen noen ganger (alltid etterlatende en eller to rasende journalister – tøft gjort). Hos utstedende myndighet på Risløkka i Oslo: ikke et problem, selv ikke den ekstra komplikasjonen ved å få midletidig kjøretillatelse oversatt og gyldig for et utland. Det tok 7 minutter, kostet ikke en krone, og ble gjort med et smil. Det burde være en selvfølge at det er slik det er. Det er det dessverre ikke, slikt etterlater meg derfor fremdeles måpende takknemlig.

Ferie
En god motorsykkelvenn av huset er nylig drept av en på fire hjul. Hvilket sikkert bør trigge meg til å oppfordre til forsiktig kjøring nå i ferien og kom endelig hel hjem. Jeg vil heller si det slik jeg vet kompisen ville sagt det: Hygg dere på veien og kom hjem med et smil over hele fleisen.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside