På Paris-utstillingen i 1998 ble Citroëns høye Xsara-utgave vist som prototype. Bilen var spennende nok den, enda mer spennende var navnet. Ingen forsto vel helt hva surrealisten og kubisten og trollmannen Pablo Picasso hadde å gjøre med denne modellen, men Citroën hadde åpenbart kastet mange nok gullstykker i retning av familien til at de hadde fått lov til å bruke Picasso som modellnavn.

Den gangen kunne de ikke ane at dette skulle bli nummer 3 på selskapets bestselgerliste, men man anså vel allikevel navnet for såpass verdifullt at da Daimlerchrysler kort tid etter forsøkte å registrere Picaro som modellnavn, ble det protestert fra Paris.

Picaro var alt for likt Picasso til at det andre navnet kunne brukes på et tilsvarende produkt, var påstanden fra Picasso-familien. ”Tøv!” sa den nest høyeste rettsenheten i EU i sommer. ”Navnene er slett ikke like nok til å kunne forårsake noen forvirring”.

Picasso-familien, som selvfølgelig har en del interesser å forsvare, også den neste Picasso-utgaven skal hete Picasso, godtar ikke dette og har nå appellert til EUs høyeste rett. Nå skal vi egentlig ikke le av dette, fordi saken dreier seg jo ikke bare om navnene er like eller ei, men om muligheter til å få enerett på berømte navn. Og hvis det går, hva vil ”berømt” si? Det er med andre ord en del prinsipper ute og går.

Og imens ser jeg bare frem til at en eller annen lett anarkistisk bilfabrikk introduserer en modell oppkalt etter en annen berømt maler, Camille Pissaro. Peugeot Pissaro for eksempel. Har du litt peiling på malerier vil du ikke ta feil, men for alle dere andre kan det bli virkelig forvirring!

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside