Bråstopp for lengre vogntog

Da Volvo midt på 90-tallet lanserte ideen om 25,25 meters vogntog, var det et seriøst innspill for å redusere belastningen på det europeiske veinettet. At det ble 25,25 meter, og ikke 24 meter som svenskene nasjonalt lenge hadde benyttet, kom av at 25,25 meters vogntog kunne man få til ved å sette sammen allerede eksisterende materiell.

Ideen ble til å begynne med møtt med skepsis, men etter hvert har den fått mer og mer gjennomslag, nå går tyske organisasjoner inn for å adoptere idéen. Finland har gjort det, Sverige benytter de lengre vogntogene, likeså Nederland.
Tanken var altså å redusere belastningen på veiene, få færre lastebiler på veiene og dermed redusere miljøpåvirkningen.

Torstein Magelssen - redaktør
// Leder // BilNorge.no // 21-09-2004 // 13:35


Mediainfo	Abonnement

Idéen ble i Norge møtt med skepsis – og “jernbanemafiaen”, de som tror alt kan gå på jernbane og som alltid motarbeider andre transportveier, satte i gang, via en Dagblad-journalist, en “hetskampanje”. 25,25 meters vogntogene, som vi her i YrkesBil problemfritt har kjørt flere ganger, ble kalt monstere, gigantvogntog med mer.

Nå har idéen vært på høring i Norge, og samferdselsminister Torild Skogsholm har sagt endelig nei til lengre vogntog, som hun sier kan gjøre landeveien mer utrygg. Vi tror hun tar feil.
Under høringsprosessen har mange uttalt seg, og undertegnede finner det underlig at folk som stort sett befatter seg med personbiler, som f.eks NAFs informasjons-sjef, bombastisk fastslår at disse vogntogene er farlige, da det tar så lang tid å kjøre forbi!

I dag er standardlengden på vogntog 18,75 meter, men det går i dag mange tømmervogntog på norske veier som er 22 meter. Jeg skal vedde på at NAFs mann og andre “eksperter” mange ganger har kjørt forbi et slikt vogntog, uten å registrere at dette er et ekstra langt vogntog.

Tyske undersøkelser viser at kjørte kilometer med lastebil blir lavere, forbruket av diesel faller og dermed også belastningen på miljøet, dersom lengre vogntog tillates.
Det nederlandske transport-forskningsinstituttet NEA har regnet ut at bruk av lengre og tyngre vogntog vil redusere antall lastebiler med 10 prosent, kjørte distanser med 14 prosent, CO2-utslippene vil gå ned med 8 prosent. Disse utregningene er etterpå verifisert av EU-kommisjonen i en rapport. De snakker om en reduksjon av CO2-utslippene med 11 tonn pr år!

Den internasjonale veitransportunionen, IRU, konkluderer i en studie at modulkonseptet med 25,25 meters vogntog kan redusere antall lastebilreiser med en tredjedel, forbruket kan falle 15 prosent, kjøretøykostnadene med 23 prosent og NOx-utslippene kan gå ned 15 prosent. Og belastningen pr aksel, og dermed på veien, blir lavere enn ved tradisjonelle 40 tonns vogntog.

I Norge var meningen at de store veiene inn til landet (vi har snart 4-felts motorvei fra Svinesund) skulle kunne benyttes av lengre kjøretøy. De store gode veiene kunne utnyttes, frem til terminaler der man kunne “splitte” vogntogene og sende to lastebiler videre med lasten. Det som er beregnet med nær sagt kun fordeler i utlandet, blir altså sett på som noe svært negativt med “særnorske” øyne.

Det synes vi er trist. For dersom dette hadde blitt tillatt brukt på de riktige veistrekningene, kunne antall lastebiler gått ned på de strekningene. Til motstanderne våger jeg påstanden; færre, lengre vogntog ville kunne bidratt til et bedre miljø og en bedre trafikksikkerhet. Og motstanderne ville ikke engang registrert at det var et 25,25 meters vogntog de passerte på motorveien.