Først publisert i BIL 3 - 2003.

Die Dame von Goodwood
Her skulle man ta vare på arven og så lanserer man en nesten masseprodusert bil (1000 i året) som henter navnet fra de mest eksklusive Rollsene gjennom tidene. Phantom I kom i 1925 og serien endte med Phantom VI som debuterte 50 år etter. Alle Fantomene var forholdsvis håndbygde, småserie representasjonslimousiner, som regel med en egen sjåførseksjon som ikke ville tilfredsstilt et eneste krav i dagens arbeidsmiljølov. Trang og tung var fellesnevneren for den avdelingen, og har overhodet ikke noe med dagens førerplasser å gjøre.

Men resten virker positivt. Det synes åpenbart publikum også. I motsetning til den andre tyske luksuslimousinen som nylig er lansert, blir Damen fra Goodwood omtalt med entusiasme og ikke bare avmålthet, og ting tyder på at den begrensede kundemassen allerede har forstått at denne er for eiere som kjører selv. Kanskje til og med for dem som kjører litt entusiastisk. For oss som har sett en del årganger Rollser er den nye bilen en åpenbaring. Rolls-Royce har aldri vært spesielt kjent for avanserte konstruksjoner, optimering av ressurser eller kvalitet. Du har sikkert hørt om “The best Car in the World”, men studér for eksempel shut-lines (åpningene mellom for eksempel dører eller panser og karosseri). Selv en Micra eller en Corolla har mindre og jevnere gap. Hvor mye av de to tonnene i en Silver Seraph som er fyllstoffer på karosseriet aner jeg ikke, men det er ikke lite. Og vis meg en Rolls Royce som kan stave Kjøreegenskaper.

Nå er vi på det tyske kvalitetskjøret, ned i minste detalj. Det kan kanskje bli pompøst til tider - på den flunkende nye fabrikken ved Goodwood, litt sør for London, heter det ikke lenger lakkavdeling, men Surface Technology Center! Og for å være trygg på det som leveres, gjøres det meste i Tyskland. Den selvbærende aluminiumkonstruksjonen (“vi lærte mye av Z8 der” sier BMW) blir bygget i München. Opphengene kommer også derfra. Den komplette drivlinjen heter Bayern hele veien, men er eksklusiv for Rolls-Royce. I England er det håndverkerne som setter i gang. De som sørger for “britiskheten”, de med skinn og ved og håndbygde paraplyer – en i hver dør.

To eiere
Nå skal vi ikke repetere for mye av historien her, bare minne om at i 1998 ble Rolls- Royce og Bentley solgt av Vickers til Volkswagen. Trodde alle. Men det viste seg at Rolls-Royce merkenavnet ikke fulgte med på kjøpet, og hva er en Rolls uten navnet? Så det overtok BMW; ironisk nok var dagens VW-sjef den gang sjef for BMW. Avtalen var at VW skulle betjene Rolls frem til 1.januar i år, da skulle BMW overta offisielt.

Det tok ikke lang tid før BMW begynte å svinge seg. I februar 1999 flyttet designerne inn i et tidligere banklokale i Westminster (London), antakelig området med verdens tetteste Rolls-Royce befolkning. Hver gang designerne løftet hodet trillet det en Rolls forbi. Sjefdesigner Ian Cameron er engelskmann, men teamet hans var internasjonalt, og bestod blant annet av en amerikaner, en japaner og en kroat, styrt av den samme Chris Bangle som i denne tiden også jobbet med radikale fasonger som den nye 7-serien og Z4. Noen vil kanskje bruke Camerons Iveco-bakgrunn mot ham når de peker på den nye Phantoms ganske store flater. Men de fleste er enige om at jobben er meget kompetent utført. Utvilsomt tung luksus, utvilsomt Rolls (kanskje i meste laget rett forfra) og uten spor av retro. For å sikre kontinuiteten viste Cameron de endelige skissene til John Blatchley, 87 år gammel og designer for de fleste store etterkrigs-Rollsene. Blatchley applauderte.

Samtidig flyttet Tim Leverton til München, der han overtok et team av dedikerte Rolls-ingeniører. Han er sønn av en tidligere Rolls-Royce-ingeniør, og vokste opp med en litt sliten Silver Shadow i garasjen. Den 43 år gamle ingeniøren var en del av pakken da BMW kjøpte seg inn hos Rover. Før han ble hentet til RR01-prosjektet var han på Land Rover.

Tradisjon, men moderne
Med all denne truck og light truck og Rollstradisjon bakgrunnen er det nesten underlig at bilen er blitt et så radikalt brudd med fortiden. Riktignok snakker man fremdeles om inspirasjon bakover (“Silver Cloud I fra 1955 var den siste tradisjonelle Rollsen”, “Vi prøvde å få til samme privat-kupéfølelsen som i en 1947 Silver Wraith”, “Phantom 6 var vel den siste Rolls- Royce hvor passasjeren kunne stige inn i baksetet”).

Se på den bakhengslede bakdøren og den brede C-stolpen så finner du mye av det som er bevart fra engelsk coach-build tradisjon. Men du ser tradisjonsrester i interiøret også. Utsøkt treverk,skinn med kvalitetssømmer (17-18 huder, svært mange norske, til hver bil), en lakkinnsats som kvalifiserer til premie. Men under den tilsynelatende konservative overflaten – dashbordet ser jo helt klassisk ut – skjuler det seg overraskelser. Klapp det analoge uret tilbake, og under finner du en stor bildeskjerm som ikke bare er en data/navigasjonsskjerm, men som også er den visuelle kommandosentralen for et komplett infoainmentsystem, som styres med en sentral stikke, à la BMWs i-Drive.

Noe annet som slår en når man beveger seg fra Maybach-interiøret til Rollsen (Detroit var det første stedet man kunne gjøre det – akkurat nå er muligheten til stede i Genève), er at der den tyske tyskeren er klinisk og enorm og glatt, er den engelske tyskeren varm og intim, som om den ønsker velkommen. Rollsen har også delt opp hele coupéen 50/50 mellom for- og baksetet. Maybach har overvekt av volum rundt baksetet. Stuttgart har klart å gi sin versjon et utpreget Teflonpreg, på tross av at der du finner Teflon er på paraplyene som følger med Rollsen.

Store mål, store hjul
Men glem salongfølelsen når vi snakker landevei. Der overgår prestasjonene alt som noen Rolls på denne siden av en Merlin/Spitfire har prestert. På tross av solide 2,5 tonn snakker vi om 240 km/t og under 6 sekunder til 100. Det er det en V 12 motor på 6,75 liter og 460 hester (720 Nm) som sørger for, via en seks trinns automat. Luftfjæring og nivåregulering, selvfølgelig, og luftfjæring på innsiden også - til sammen 8 airbags.

Med 583 cm fra støtfanger til støtfanger er den like lang som to Minier, og 199 cm bredde sørger også for at bilens nærvær vil merkes. Også de fem hjulene er enorme. De fire som det sitter dekk på er de største som noensinne er montert på en personbil – 80 cm diameter er ny personbilrekord, hos Michelin i hvert fall. Det femte hjulet, også kalt ratt, tilhører også den gamle skolen, stort og ikke særlig tykt. Grundige markedsundersøkelser viser at det er slik kundene vil ha det, akkurat som de ønsket hel benk bak, og ikke separate seter.

Kjøreopplevelsen likner ikke noe på det du opplever hos en BMW, forsikrer Rolls-Royce-sjefen. Uten at han beskriver nærmere hva vi har i vente. Men han vet utvilsomt hva han snakker om. Da han var VW ansatt og sjef for Bentley/Rolls-kombinatet kjørte han for første gang i sitt liv en Blower Bentley. I Mille Miglia for sikkerhets skyld. Og han parkerte alle de tyske deltakerne. Så hvis han sier at den kjører bra, som en moderne Rolls skal, tror vi på ham. Han står i dag som eksempel på at man kan godt ta Rolls ut av England,men man kan ikke ta England ut av Rolls. Dank Gott, som tyskerne sier – han heter faktisk Tony Gott.

ROLLS-ROYCE Phantom:
Motor: 12-sylindret V-motor med to overliggende kamaksler pr sylinderrekke og fire ventiler pr sylinder. Variable ventiltider og ventilløft. Kompresjon: 11:1. Sylindervolum: 6749 ccm. Boring og slaglengde: 84,6 x 92,0 mm. Effekt: 338 kW (460 hk) v/5350 o/min. Dreiemoment: 720 Nm v/3500 o/min.
Transmisjon: Bakhjulsdrift. 6A.
Bremser: Ventilerte skiver foran og bak. ABS, EBD, DSC.
Dekk: PAX 265x790WR540A.
Mål: Lengde: 583,4 cm. Bredde: 199,0 cm. Høyde: 163,2 cm.
Akselavstand: 357,0 cm.
Sporvidde f/b: 168,5/167,0 cm.
Vekter: Egenvekt m/fører: 2560 kg. Tillatt totalvekt: 3030 kg. Bagasjerom: 460 liter (VDA).
Tankvolum: 100 liter.
Aks. 0 - 100: 5,9 sek
Toppfart: 240
Forbruk bykjøring: 2,46 l/mil
Forbruk landevei: 1,10 l/mil
Forbruk snitt: 1,59 l/mil
CO2-utslipp: 385 g/km
Forbruk i følge 99/100/EU.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside