Forsiden | Firmabilskatt 2021/2022 | Bilgodtgjørelse | Reiser innenlands | Reiser utenlands | Nybilpriser
Mini Cooper S PRØVEKJØRT: 1,6 liter, kompressor, 163 hk og understell en sportskupé verdig. Mini Cooper S er det perfekte verktøyet for den som har et positivt forhold til S-svinger. |
||||||||||||||||
Først publisert i BIL 5 - 2002. Det knurrer godlynt forfra, en knurring som etter hvert som turtallet øker går over i et illsint snerr. Og 1,6-literen gir seg ikke før nåla stanger mot turtellerens 7000-merke. Den er brummende og godlynt på lave turtall og du skal holde et øye på speedometeret for ikke å kjøre fra deg selv. Er du litt uoppmerksom her er det lett å bli uten førerkort. Effekten kommer nemlig usedvanlig jevnt og pent. Kicket du normalt forbinder med en høyeffektiv turbomotor kan du bare glemme. Denne motoren produserer Nm helt fra kjelleren, og effekten har en utrolig jevn økning, det er nesten så det blir litt kjedelig. Men det er bare før du tittet på speedometeret. “Min” bil hadde navigasjonssystem, det betyr at turtelleren og speedometeret sitter rett foran rattet, akkurat der jeg vil ha det. I en bil som dette er det allright å vite hvor fort det går, for det gjør det garantert. Go-kart-følelsen er der, men samtidig takler den de dårlige veiene nord for Lisboa overbevisende godt. Det er tydelig at chassisingeniørene har brukt noen timer på finpussen og demper og fjærvalg er perfekt. Det krenger minimalt, og styringen er perfekt balansert. Det er som om Minien kryper inn i svingene og 16-tommerne har en overraskende enkel jobb. Dette er en bil som gir direkte veikontakt. Komforten på dårlig vei blir så som så, men du verden så god føling du har med veigrepet. Du kjenner den minste antydning til understyring og 163 hk og 210 Nm til tross – veigrep er ikke noe problem på tørr asfalt, og jeg har aldri kjørt en forhjulsdreven standardbil som tåler så hard behandling i svingene. Overstyring er ikke noe problem hvis du ikke jobber fram en selv, og bremsene står i stil med 1,6-literens krefter. Cooper S har en sekstrinns manuell gearkasse med sjettegearet som autobahn-gear. Det kan trenges, for selv om motorlyden ikke er direkte overdøvende, kan den bli litt trøttende på lange motorveietapper. Det er tett mellom de laveste gearene, og gearspaken har en kort og presis vandring. Den gode og tunge følelsen fra de andre Miniene er beholdt og Cooper S gir akkurat det samme effektive inntrykket. Dette er først og fremst en kjøremaskin. Interiøret er i store trekk som i de rimeligere modellene, men setedekoren er ny og plastpanelene på dører og dashbord har fått børstet aluminiumsoverflate. Pent å se på, men finishen er ikke blitt bedre. Likevel er dette det dyreste å produsere av alle BMWs dashbord. Det er ikke vanskelig å skille en Cooper S fra de øvrige Mini-modellene. Luftinntaket på panseret, nye støtfanger med større luftinntak foran, støtfanger med ekstra luftslisser bak, to eksosrør på midten bak, kraftig takspoiler og S-emblemet i kombinasjon med sideblinklysene avslører dette som en 163-hester. Motoren er bygd på den Brasilbygde 1,6-literen som brukes i Mini One og Cooper. Den har her variable ventiltider og kompressor med ladeluftkjøler. Maks dreiemoment oppnås ved 4000 o/min, men allerede ved 1500 o/min er dreiemomentet 160 Nm og høyere enn maks dreiemoment for 115-hesteren i Cooper. Trekkraft er ikke noe problem og gjør det mulig å kjøre kvikt med moderat turtallbruk. Skyvet er der, det oppleves bare som litt dovent, men slik er kompressormotorens karakter. 0 til 100 km/t på 7,4 km/t og 218 km/t toppfart vitner om at den vesle rekkefireren har krutt nok. MINI Cooper S:
|