Først publisert i BIL 1 - 1998.

Prototypen Opel Signum ble vist under bilutstillingen i Genève sist vår, og i løpet av året ble bilen utviklet fra statisk «dummy » til veifarende virkelighet. I desember fikk Bil anledning til å kjøre bilen på tyske veier.

La det være sagt med en gang: Det vil aldri bli anledning til å kjøpe en Opel Signum for deg eller meg, for dette er og blir en konseptbil. Isolert sett er bilen derfor mindre interessant, men som de fleste konseptbiler er også denne et drivhus for nye løsninger, ideer og materialvalg. Mange av løsningene vil vi finne igjen i fremtidige Opel-biler og noen er faktisk ikke så langt unna; utseendet på den nye Opel Astra, som introduseres senere i år, har visse familietrekk fra Signum.

At Opels utviklingsfolk valgte en stasjonsvogn i toppsegmentet da de skulle synliggjøre sine visjoner, har sin bakgrunn i at denne biltypen har økt fra 5 til 13 prosent av totalmarkedet i Europa i løpet av de siste ti årene.

Common Rail-diesel
Motoren, en V6-diesel på Common Railprinsippet, er helt ny og byr på imponerende 350 Nm dreiemoment ved så lavt turtall som 2000 o/min. Den er utviklet i samarbeide mellom Opel og GM-partneren Isuzu, og veier bare 185 kg takket være gjennomført bruk av aluminium. Motorprinsippet innebærer at det benyttes ett felles fordelerrør som står under et trykk på opptil 1500 bar. Fordelingen til hver enkelt sylinder er elektronisk styrt via magnetventiler. En fordel med dette systemet er at det jobber med høyt trykk også ved lave turtall, og dette bidrar til bedre forbrenning, lavere forbruk og renere avgasser.

Motorens ytelser er 175 hk, men her må turtallet opp i 4700 o/min før motoren gjør sitt beste. Her merkes det tydelig at jeg kjører en prototype. Når høyrefoten brukes tungt, er støy og vibrasjoner fra motoren fremtredende. I stedet for den forventede, gode «V6 brummingen » høres et uelegant brøl. Det virker også som det er dårlig samspill mellom automatgearkassen og motoren. Selv med så mye muskler ombord, har vi ikke følelsen av at Signum er i nærheten av å kunne by på den akselerasjonen som er spesifisert, blant annet fordi støyen bidrar til å forsterke et «tungt» inntrykk. Her må jeg skyte inn at prototypen er ca 200 kg tyngre enn bilen ville være i masseprodusert utgave.

Opel har altså en jobb å gjøre før både motoren og en eventuelt stor stasjonsvogn er klare til å møte fremtiden. Motoren selv er svært så fremtidsrettet konstruert. Med 66 grader mellom de to sylinderrekkene er den så kompakt at den passer også i mellomstore biler. Dessuten byr den på fleksibilitet som gjør at den sikkert blir å finne i en rekke GMmodeller fremover. Den kan nemlig monteres på tvers eller langs og tilpasses såvel for- som bakhjulsdrift.

Fireleddet bakhjulsoppheng
Når utgangspunktet er en akselavstand på hele 293 cm, kan det være fristende å hevde at Opels designere har hatt en lett jobb med plassutnyttelsen i Signum. I hvert fall har de fått drahjelp av to tekniske nyheter, først og fremst et nytt fireleddet bakhjulsoppheng av aluminium. Dette er en videreutvikling av den treleddete varianten i Vectra. Løsningen bygger lite i høyden og er derved plassbesparende, noe som er spesielt gunstig i en stasjonsvogn hvor et flatt gulv kombineres med lav innlastingshøyde og en bakdør som er 118 cm bred.

Den andre nyheten gjør reservehjulet overflødig, og gir derved hele 60 liter ekstra plass under bagasjerommet. I samarbeide med dekkprodusenten Michelin og felgfabrikken Ronal er bilen utstyrt med dekk i dimensjonen 235/45 på 17 tommers felg. Dekkene er konstruert for å motstå høye sidekrefter, mens det inne i dekket er en forsterkning som trer i funksjon ved en punktering. Det skal være mulig å kjøre 200 km på flatt dekk så sant hastigheten ikke overstiger 80 km/t.

Skjult elektronikk
I tillegg til at bakakselen og akselavstanden har bidratt til uvanlig god plass, er plassen smart utnyttet – i hvert fall hvis ønsket er at alle mindre nødvendige hjelpemidler holdes ute av syne. Løsningene med hensyn til å «gjemme unna» elektroniske enheter, som radio, mobiltelefon og ikke minst datamaskin og modem, er nesten like imponerende som i en James Bond-film.

«Alt» – bortsett fra mobiltelefonen og datamaskinen – er plassert under gulvet i bagasjerommet, og styres med en form for museknapp hendig plassert ved sjåførens høyre hånd. For øvrig den samme knappen som styrer all informasjon som du som sjåfør ønsker å se på det elektroniske instrumentpanelet foran deg. Og apropos plass; baksetet, hvor du har upåklagelig plass til bena, kan med et fingertrykk flyttes hele 20 cm fremover. Dermed har du 100 liter større bagasjerom.

Jeg nevnte mobiltelefonen og datamaskinen. Telefonen er skjult av en «pop-up»-innretning foran den nevnte museknappen og datamaskinen trekkes på skinner ut av hanskerommet. I en verden hvor vi allerede i to-tre år har benyttet begrepet «det mobile kontor», har ingen bilprodusenter så langt kommet med en løsning hvor datamaskinen i praksis kan plasseres permanent på et egnet sted i bilen.

For å komplettere bildet av elektronisk «snacks» om bord: Såvel foran passasjersetet foran, som i ryggen på begge forsetene, er det felt inn dataskjermer. De tre passasjerene kan se på video eller spille dataspill underveis. Og de behøver ikke å forstyrre sjåføren. Det finnes uttak for høretelefoner på alle plasser.

Når du stopper bilen, behøver du ikke å tenke på å sette automatgearet i «P»-posisjon, det skjer automatisk når du skrur av tenningen.

DETTE ER OPEL SIGNUM:
Sylindervolum: 2958 ccm
Boring x slag: 87,5 x 82 mm
kW(hk)/omdr.: 130(175)/4700
Nm/omdr.:  350/2000
Dekk: 235/45ZR17
Lengde: 483,0 cm
Bredde: 186,0 cm
Høyde: 144,0 cm
Akselavstand: 293,0 cm
Bagasjevolum: 450-550 l. (VDA)
Aks. 0-100 km/t: 9,0 sek.
Toppfart: 230 km/t
Forbruk: Ikke oppgitt

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside