Det skjer i hvert fall mer i dette dramaet enn i, for eksempel, Big Brother. La oss se: GM knekker, sier at Fiat har såpass rett at Fiat skal få godt og vel halvannen milliard euro. Maserati flyttes fra Ferrari og over til Fiat-gruppen, der den legges under Alfa Romeo. Fiat Auto-sjefen, Herbert Demel, får fyken etter 15 måneder i jobben.

Alt dette på innsiden av 3-4 dager.

Så er det pause og publikum går ut og forfrisker seg, og kommer inn i annen akt:

Martin Leach - opprinnelig ansatt for å ta over Fiat Auto (sies det), men der ble han hindret av sin tidligere arbeidsgiver, Ford, med hvem han er i en heftig erstatningsrettssak - sier at han forlater sjefsjobben hos Maserati. Ingen vet hvor han skal, men i hvert fall ikke til Fiat Gruppen.  Så den jobben varte mindre enn ett år.

Det tok bare noen timer så fikk vi beskjed om at Karl Heinz Kalbfell, som overraskende forlot Rolls-Royce for å bli Alfa-sjef for to måneder siden (etter å ha vært hos BMW siden 1977) også ville ta over Maserati.

Og dermed kommer et stort kor av internasjonale banker og synger sin bekymring over disse stadige skiftene i toppen som ødelegger dag-til-dag driften. Hva mer som skal skje i andre akt, er litt uklart ennå, men etter en lang pause igjen ser publikum virkelig frem mot tredje akt.

Der kommer blant annet helte-tenoren Luca di Montezemolo, Ferrari-sjef på vei mot børs, og Fiat-president til å entre scenen sammen med turn-around spesialisten Sergio Marchionne, dag-til-dag leder både for Fiat-gruppen og Fiat Auto, og kanskje et eller to litt romantiske innslag av Agnelli-slektningene, de unge Elkinn-brødrene som også er merket som kommende ledere.

Men hvordan tredje akt slutter, om det blir en lykkelig finale med 10 prosent global markedsandel og praktfulle nye modeller, eller at de alle går gloriøst på trynet, er det foreløpig ingen som aner.

Og denne gangen skal jeg ikke forsøke å spå noe heller.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside