Citroën Saxo 1.4i SX: Komfort til lavpris

BILTEST: AX var akkurat så liten at den ikke ble tatt på alvor. Slik sett får Saxo et langt enklere liv. Den er større og rommeligere og ikke minst; den ser større ut. Vi har kjørt en Saxo 1.4i SX gjennom vårt testprogram og er ikke i tvil; her får du mye komfort og bil for pengene.

Kjell Magne Aalbergsjø
// Biltest // BilNorge.no // 09-01-1997 // 14:03


Mediainfo	Abonnement

Først publisert i BIL 1 - 1997.

Citroën AX var akkurat for liten til det norske markedet og greide aldri å klatre til topps på salgsstatistikken. Saxo er større og ser større ut. Akkurat riktig størrelse når konkurrentene heter Fiesta, Polo og Corsa. Sammenlignet med AX er Saxo 19 cm lengre og har 10,5 cm lengre akselavstand. Sammenligner vi med Volkswagen Polo er lengden den samme, mens Saxo har 1,5 cm kortere akselavstand.

Trangt i baksetet
Franskmennene har vært flinke når det gjelder plassutnyttelse, men selve karosseriformen men den skrånende bakluken skaper begrensninger. Sammenlignet med Polo og Opel Corsa har derfor Saxo et noen trangere baksete enn de to konkurrentene, men den har bedre plass enn Ford Fiesta. Takhøyden er litt knapp, men utformingen av baksetet — det er lavt med en kort sittepute som dessuten er vinklet slik at en får dårlig lårstøtte — gjør at det føles trangt. Med litt bedre lårstøtte ville barn hatt god sittekomfort. Adkomsten til baksetet er enkel og god tatt i betraktning at vår testbil har bare tre dører. Hendelen som betjener forsetene sitter litt vel lavt. En hendel oppe på seteryggen hadde gjort det hele enklere.

I bagasjeavdelingen er derimot plassutnyttelsen god med en minste bredde på hele 108 cm. Dette er muliggjort takket være det kompakte bakhjulsopphenget med torsjonfjærer. Men høyden opp til hattehyllen er ikke imponerende og den er mindre enn i både Fiesta, Corsa og Polo. Et volum på 280 liter er likevel meget bra. Baksetet er delt 1/3-2/3 og ved at du vipper frem sitteputen får du flatt gulv i 120,5 cm lengde. Setet er dessuten enkelt å hekte av hengslene og ta ut.

Gode forseter
Mens Saxo er en småbil når det gjelder bakseteplass, oppleves den som rommelig for forsetepassasjeren og sjåføren. Benplassen er riktignok ikke imponerende. Som i de fleste småbilene blir det trangt for sjåførens venstrefot, men ikke verre enn at jeg holdt ut en etappe på drøyt 500 km uten problemer. Mens både Citroëns og Peugeots biler har hatt en tendens til å ha forseter med dårlig lårstøtte, har de virkelig funnet løsningen i Saxo. Her er sitteputens vinkel slik at du får god støtte under lårene samtidig som sitteputen også er lang. Sidestøtten i sitteputen får godkjent, men til ryggen kan den bli bedre. Hodestøttene er nær hodet, men er du 180 eller høyere blir de litt korte.

Saxo har et ryddig og oversiktlig førermiljø. Første gang jeg så det mente jeg helt bestemt å ha sett samme design tidligere, nemlig i Suzuki Baleno. Hovedlinjene er de samme, men noen forskjeller er det og Citroëns utgave fungerer bedre. Den eneste spesielle løsningen er friskluftdysen midt på dashbordet; når du skal regulere vinkelen på luftstrømmene, vipper du hele dysen. Førerplassen fungerer godt, men skulle jeg ønske noen endringer, må det være en mulighet til å justere rattet både horisontalt og vertikalt. Slik rattet står nå er det det som bestemmer hvor langt bak en kan flytte førersetet og det er lett å komme for nær pedalene.

Kvikk 1,4-liter
Vårt testbil har 1,4-liters motor som ved første møte kan virke litt tafatt, men når en blir kjent med den er den et liten kvikkas. 0 til 100 på under 12 sekunder er akseptabelt og vår testbil var et sekund raskere enn fabrikkens tall. Motoren drar jevnt over hele turtallsregisteret og er ikke avhengig av høyt turtall for å gi litt, men den krever litt hard omgang med gasspedalen. Ikke slik at du må kjøre på høyt turtall, nei, du må bare sørge for å dytte gasspedalen helt i bånn. Da først våkner motoren skikkelig til liv. Når gasspedalen passerer et bestemt punkt kommer en merkbar effektøkning, og etter som det punktet ligger temmelig nær full gass, må du venne deg til å være litt hardere på gasspedalen enn normalt.

Gearkassen passer motoren perfekt. Avstanden mellom gearene er passe og til fjerdegear gir god trekkraft i bakkene. Femtegearet er langt og selv om trekkraften er god, er det lite akselerasjon å hente der.

Meget god komfort
Støynivået fra motoren blir behagelig lavt med så lang utveksling, og ved norske motorveihastigheter er det akseptabelt. Gear-skiftet er lett, men ikke blant de mest presise og gir det et litt billig inntrykk.

Hvis du er på jakt etter en bil med sportslig karakter, har du ikke kommet i riktig bil. Citroën har tydeligvis lagt vekt på komfort når de har satt opp fjæring og demping til Saxo. Sammenlignet med de tyske og japanske konkurrentene, er det ingen tvil om at Saxo har bedre fjæringskomfort. Den kan uten blygsel utfordre større biler på dette området. Samtidig er den også fast, noe som kommer kjøreegenskapene til gode. I forhold til AX er Saxo et tydelig fremskritt hvis vi legger kjøreegenskapene til grunn. Styringen er ikke blant de mest kontante, men den er presis og understyringen er ikke like påfallende som i AX. På islagte veier er Saxo lett å kontrollere og du slipper overraskelser. Fremkommeligheten er også god og stabiliteten i snø byr ikke på problemer. Den liker seg imidlertid dårlig når det blir sporete. Vi vet fra tidligere dekktester at Michelins vinterdekk har en tendens til sporing under akselerasjon på sporete vei, så det er mulig vi kan gi dekkene skylden for Saxos sporingstendenser.

Den behagelige fjæringen gjør Saxo til en ypperlig bil for den som kjører langt. Samtidig er den lettkjørt og hendig i bytrafikken. C-stolpen er litt ruvende, men ellers er Saxo oversiktlig og enkel å beregne.

Mye utstyr
Kvalitetsmessig har det skjedd mye hos Citroën de siste årene. Når Saxo likevel gir et noe billigere inntrykk en sine argeste tyske konkurrenter, skyldes det i stor grad billige lyder. Litt bedre støydemping ville lett gitt Saxo et mer robust preg. Når vi ser på detaljer, er det nemlig ingen grunn til at Saxo skal virke billigere enn konkurrentene.

1,1-literen til 119.900 kroner er bestselgeren i Saxo-programmet og det er først og fremst i byene du finner Saxo-eierne. Når jeg likevel holder en knapp på 1,4-literen, skyldes det ganske enkelt at denne motoren har bra fraspark samtidig som den går relativt billig. Vårt testforbruk er nok noe høyere enn normalt, blant annet fordi den faste langturen vi legger inn i alle testene, drøyt 800 km, foregikk i kraftig snøvær på dårlig brøytede veier. Dette ga nesten samme forbruk på langkjøring som ved bykjøring.

Utstyrsmessig stiller Saxo 1.4i SX godt rustet. Lyktespylere, kollisjonsputer, høyt bremselys, sentrallås, elektriske vindusheiser, oppvarmede forseter og ABS er med på listen over standardutstyr.

1.4i SX er den eneste Saxo-modellen som også er tilgjengelig med fem dører. Prisen øker da til 144.900, men har du unger som skal bruke baksetet, er det vel anvendte kroner.

Konklusjon
I forhold til de tyske konkurrentene gir Saxo et billigere inntrykk, men den har et utstyrsnivå som i stor grad kompenserer for dette. Når det gjelder komfort er det ingen av de etablerte i klassen som tukter Saxo, ja det er faktisk enkelte større biler som også har problemer med å matche Saxos fjæringskomfort. Dette er en bil det er lett å kjøre langt med samtidig som den er hendig i bytrafikken.