Først publisert i BIL 4 - 1996.

Jeg kjørte tilstrekkelig mange langturer med forrige generasjon Civic til å vite at komforten ikke var helt på topp, men samtidig så jeg frem til nye turer med Civic. Ganske enkelt fordi den er en morsom bil å kjøre. Ikke slik å forstå at jeg satt og lo hele veien, men mesteparten av tiden hvilte det et smil om munnen. Kjøreegenskapene, kontakten mellom sjåføren og bilen og sjåføren og veien og en typisk sportslig orientert kjørestilling, gjorde Civic til en bil en lett ble glad i. Så fikk det heller være at plassdisponeringen var litt så som så og at støynivået ikke var blant de behageligste.

Det var derfor en nedtur å komme over i den nye Civicen, men jeg kan garantere at nykommeren vil selge bedre enn forgjengeren. For som Kåre Filseth hos Hasco Motor as sa da jeg konfronterte ham med mitt førsteinntrykk: «Det er slik kundene vil ha den; de ønsker mer komfort og mindre kjøreopplevelse. Det har nye Honda Civic».

Mer komfort
Dermed har han oppsummert hva det dreier seg om. Honda har virkelig lagt seg i selene for å øke komforten. Støynivået er merkbart redusert, spesielt romlestøyen er mindre påtrengende. Bedre støydemping av karosseriet samt nye gummiforinger i festene til hjulopphengene, bidrar positivt når det gjelder reduksjonen av romlestøy. Også den direkte støyen fra vei og dekk er lavere. Motorstøyen er redusert. Nå er det bare under akselerasjon at motorlyden kan oppleves som litt hard.

Honda har også gjort til dels store endringer når det gjelder hjulopphengene. Ikke så mye i selve utformingen, i prinsipp er det de samme tekniske løsningene som i forgjengere, men innstilling av fjærer og støtdempere samt de nye gummiforingene, gjør til dels store utslag. Civic har rett og slett fått god fjæringskomfort. Den takler både små og store ujevnheter godt, men har i likhet med 90% av konkurrentene fortsatt problemer med skarpe asfaltkanter. De slår litt hardt.

Hjulopphengene har fått en del mindre vinkeljusteringer, blant annet er de nedre bærearmene i bakhjulsopphengene forlenget med 6,5 cm, alt med bedre stabilitet og enda mer nøytrale svingegenskaper som mål.

Sikre kjøreegenskaper
Det er ikke noe å utsette på Civics kjøreegenskaper. Den er fortsatt trygg på svingete vei. Men den krenger en del og på ujevnheter i kombinasjon med sving føles det av og til som hjulopphenget lever sitt eget liv. Det påvirker ikke stabiliteten, men gir ingen god følelse. Men litt må en vel regne med å betale for komforten.

Styrefølelsen er ikke blant de aller beste, noe som blant annet skyldes at bilen er litt vel myk foran. Litt fastere forstilling ville hjulpet. Når det gjelder bremser har Honda tydeligvis gjort noe nytt. Civicbremsene gir nemlig en nydelig bremsefølelse. Vår testbil hadde ABS-bremser, men selv på is er det forholdsvis lett å dosere pedaltrykket helt på grensen til at ABSen kobler inn.

Motormessig har Honda ligget helt i toppen. Bortsett fra at 1,4-literen med 90 hk har litt hard gange under akselerasjon, går den mykt og er som vanlig for Hondamotorer svært så akselerasjonsvillig. Denne utgaven av 1,4-literen erstatter den gamle 1,5-literen, mens en nedtrimmet utgave av den samme 1,4-literen (70 hk) erstatter 1,3-litersmotoren med 75 hk.

Langt femtegear
Liker du motorer som drar helt fra kjelleren og gjerne unngår turtall over 4.000 o/min, er ikke dette den optimale motoren for deg. 90-hesteren liker seg nemlig når den får litt turtall, og drar mer enn gjerne turtellernåla opp til 7.000 o/min. Maks. dreiemoment oppnås ikke før ved 4.500 o/min, likevel er motoren samarbeidsvillig ved lavere turtall. Ved normal kjøring vil de fleste oppdage at de sjalter før motoren når dette turtallet. Men femtegearet er forholdsvis langt og selv om motoren virker nokså smidig når du holder jevn hastighet, vil du merke at det ikke er noe overskudd i motbakkene. Spesielt hvis du har med passasjerer og/eller mye bagasje vil du fort venne deg til å legge inn fjerdegearet før du starter på bakkene.

Civic er lettkjørt, svært lettkjørt. Styringen er lett, clutchen er lett og enkel å dosere, bremsene er enkle å dosere, gearskiftet glir lett og førerplassen oversiktlig. Dette er en bil de fleste vil kunne finne seg raskt til rette i og oppleve som uproblematisk å kjøre.

Bedre plass
Men det er par detaljer vi ikke er fornøyd med. Hendelen for vindusviskeren er en gjenganger, og jeg nevner det igjen: Det skal ikke være nødvendig å ta hånden av rattet for å slå på vindusviskeren. Dessuten er temperaturhendelen på varmeapparatet upresis og det er vanskelige å regulere temperaturen.

Civic er blitt større og rommeligere. Men disponeringen av plassen er fortsatt ikke helt god. Først og fremst fordi setene er lave. Når du sitter lavt må du ha mer benplass enn hvis du sitter høyt. Den lave sittestillingen gjør at du fra førerplassen får litt sportsbil-preg. Førersetet har god sidestøtte og gir god støtte til ryggen, men vi ønsker litt bedre lårstøtte. Benplassen foran er meget god og det er mer enn nok plass til venstrebenet, og vi savner noe å støtte foten mot.

Baksetet er rommelig, men på grunn av det lave baksetet får du ingen behagelig sittestilling og dårlig støtte til lårene. Kupébredden er litt for liten til at du bør invitere med deg tre voksne baksetepassasjerer på langtur. Mens takhøyden i forsetet er meget god, er den bare akkurat tilstrekkelig i baksetet.

I motsetning til forgjengeren har den nye Civicen fått en hel bakluke. Bagasjerommet er ikke blant de rommeligste, det skyldes først og fremst det plasskrevende bakhjulsopphenget. Med en minste bredde på 77 cm har det også en form som kan gjøre det vanskelig å utnytte plassen. Bakseteryggen er delt og nedfellbar. Vi savner innvendig håndtak på bakluken.

Det vil sikkert være forskjellige meninger om hvor vellykket Civics nye lykter er. Ifølge fabrikken gir de derimot vesentlig kraftigere lys enn lyktene i forgjengeren. Men vi er ikke fornøyd med lysbildet. Nærlysene har et begrenset lysområde og litt for dårlig sidespredning. Heller ikke fjernlysene imponerer, lysbildet er for ujevnt.

Høyt utstyrsnivå
Utstyrsmessig er det ikke mye å sette fingeren på. Bortsett fra at de store lyktene gjerne kunne vært utstyrt med spylere. Oppvarminmg av forsetene burde også være standard, men koster i dag drøyt 2.000 kroner. To kollisjonsputer, hodestøtter i baksetet, ABS-bremser, høyt bremselys, innvendig høydejustering av lysene, startsperre, sentrallås, elektrisk justering av sidespeil og elektriske vindusheiser er standard på vår testbil. Velger du bort ABS-bremsene går prisen ned til 172.900 kroner.

Civic er uten tvil blitt en bedre bil, ikke minst komforten er forbedret. 90% av dere vil sikkert oppleve Civic 1.4iS som et fremskritt. Så får vi som satte pris på forgjengerens kjøreopplevelse bare innse at det er passé.

En Civic for hjertet
Eller må vi det. Jeg hadde nemlig også hatt anledning til å kjøre en 1.5iLS, og snakk om forskjell. VTEC-motoren har fått en effektøkning fra 90 til 114 hk, og er merkbart kvikkere enn 1,4-literen, samtidig som den bruker vesentlig mindre bensin. Støynivået er vesentlig lavere enn i den gamle VEi-motoren og den nye motorstyringen gir vesentlig bedre motorkarakteristikk.

Men det som gledet meg mest var kjøreegenskapene. For hva kan ikke en 22 mm krengningsstabilisator og en liten justering av fjærer og støtdempere utrette? Krengningen er kontrollert, bilen kneler ikke så mye over forhjulene når den presses i svinger og kjørefølelsen er der igjen. Fjæringskomforten er ikke vesentlig dårligere enn i 1.4iS og støynivået er fortsatt på et behagelig nivå. Akkurat den Civicen jeg savnet. Men så var det prisen da. Argumenter som god kjørefølelse og gode kjøreegenskaper, pluss et lavt bensinforbruk (0,66 l/mil ved bykjøring og 0,48 l/mil ved 90 km/t) burde kunne forsvare en merpris på 20.000 kroner. Noen ganger er det vel lov å kjøpe bil med hjertet?

- Tekniske data for testbilen

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside