Først publisert i BIL 11 - 1997.

Corolla har kommet som ny modell hvert fjerde/femte år, og i høst var det igjen tid for en ny utgave. Toyota hevder at Corolla er den bilmodellen som har vært lengst i sammenhengende produksjon, men den påstanden svelger vi ikke. I realiteten har dagens modell bare navnet til felles med den første Corollaen som kom for over tretti år siden.

Vi har sett nærmere på en 1988-modell som er to generasjoner gammel. Denne modellen ble lansert høsten 1987 med fire ventiler pr sylinder og 95 hk i 1,6-liters XL-utgave. 1,3-literen nøyde seg med tre ventiler pr sylinder og 75 hestekrefter. Med innsprøyting økte effekten, og fra 1990 fikk XLimodellene henholdsvis 105 og 82 hk. Fra 87 til 93 kunne man også kjøpe en GTi, først med 114 hk, senere med 125 hk.

I 1992 kom den modellen som fikk avløsning i år. Corolla fulgte trenden og den nye modellen var blitt omlag ti cm lengre og litt rundere i formen. Motorene ble enda sterkere og servostyring ble standard på alle modeller unntatt 1,3 S. 1,3-literen fikk nå 88 hk og 1,6-literen 114 hk. Nytt var også en to-liters diesel på 72 hester. Fra 1992 kunne man kjøpe en GLi med kollisjonspute, elektriske vindusheiser og sentrallås. Fra 1994 ble kollisjonspute standard på førersiden, og fra 1995 er to kollisjonsputer standard.

Corolla er kjent for å være en driftssikker bil, og heller ikke vårt testeksemplar hadde NAF teststasjon mye å utsette på. Bilen har hatt en eier og er velholdt. Foruten de faste postene, har den ikke gjennomgått større reparasjoner. Eksosanlegget ble byttet ved ca 130.000 km, også bremseskivene foran og støtdemperne er byttet. Bortsett fra dette, har den bare fått normalt ettersyn slik det er beskrevet i serviceheftet.

Kjørelengden er 220.000 kilometer, men verken motor eller hjuloppheng er preget av en kilometerstand godt over gjennomsnittet for 1988-modeller. Det var ingen oljelekkasjer fra motoren. Gummifôringer og lagre i hjuloppheng og styring var også i god stand, noe som ifølge NAFs testepersonell er vanlig.

Driftssikker
Siden det mekaniske har lang levetid, er det gjerne rust som til slutt tar knekken på Toyota Corolla. Vår bil hadde tydelig overflaterust flere steder under bilen. Spesielt under bakparten hadde et utrivelig lysebrunt skjær begynt å gjøre seg gjeldende, noe som trolig henger sammen med en rustbeskyttelse i tynneste laget. At bilen er kjørt i Oslo-området hvor det ikke spares på saltet om vinteren, har heller ikke hjulpet. Denne bilen hadde absolutt fortjent en ekstra omgang med rustbeskytter for noen år siden. Men rustangrepene var ikke alvorlige, og utgjorde foreløpig ingen fare for bilens kjøreegenskaper. Lakken hadde derimot holdt seg bra. Noe steinsprut og småriper hadde eier selv lakket over. Ellers var det ikke mange feil som ble påpekt. Helt feilfri er Corolla imidlertid ikke, spesielt ikke hvis tidligere eiere har sjusket med vedlikeholdet.

Nesten perfekt?
Deleprisen ligger for øvrig litt under gjennomsnittet. Serviceprisene ligger noe over, men er ikke spesielt urimelige. Modeller før 1996 skal ha hovedservice hver 20.000 kilometer. Modeller med to kollisjonsputer fra 1996 og senere, har hovedservice hver 30.000 kilometer.

Når det gjelder vanlige feil, er eksosanlegg, batteri og støtdemperne bak deler som ofte krever oppmerksomhet. Motorene har to overliggende kamaksler, og skal man unngå kostbare motorhavarier, er det er derfor viktig at tannremmen byttes etter forskriftene. Som sagt har japanerne vært litt gjerrige med rustbeskyttelsen. Det kan derfor lønne seg å foreta en ekstra antirustbehandling av bilen.

Ingen luksus
Interiøret i bilen er spartansk, men funksjonelt. Corolla har aldri vært en velutstyrt bil, men bilen har setevarme, innvendig justerbare speil og pusser på bakruta. Baksetet er delt og kan legges ned. Selv om utstyrsnivået ikke varierer så mye, finnes det mange forskjellige karosserier. Du kan velge mellom tre- eller femdørs kombikupé, en større femdørs kombikupé, sedan og stasjonsvogn. Stasjonsvognen kunne også leveres med firehjulsdrift, men de fleste nøyde seg med trekk på forhjulene.

Motoren er sprek og turtallsvillig, men støynivået er høyt, skrev Bil da vi testet Corolla i 1988. Corolla fikk i testen ros for en gjennomtenkt førerplass, men var ikke så rommelig innvending som for eksempel Golf. Særlig takhøyden i baksetet kunne bli litt for snau for voksne.

Sprek motor
Modellene uten servostyring var også tunge å parkere. I 1990 hadde motorene fått innsprøyting, og bilene var bedre støyisolert. Men i en test mot blant annet VW Golf, Honda Civic og Peugeot 309, ble Corolla kritisert for lavt utstyrsnivå og noe dårligere kjørekomfort. I 1994 prøvde Corolla stasjonsvogn seg mot VW Golf og Ford Escort. Igjen var det samme historie. Corolla hadde den beste motoren, høyest støynivå og trangest baksete. Denne gangen var det Golf som fikk kritikk for dårlig utstyrsnivå.

En kjøretur bak rattet på denne 1988-modellen, bekrefter inntrykkene fra testene. Samtidig er det lite som viser at bilen er kjørt langt. Motoren drar rent fra lavt turtall, men trives best med litt fart på seg. Motorstøyen var ikke påtrengende, men derimot var det mye hjulstøy og vindsus bak i bilen.

Kvalitet som varer
Førersetet er fast i stoppen og uten større hull. Resten av interiøret var dominert av et stort hundebur, noe som kanskje forklarte støyen fra bakluken, som nok har vært åpnet oftere en vanlig for å slippe inn eller ut eierens firbente kamerat.

Corolla holder seg svært godt ved bruk, og driftssikkerhet har vært et av modellens sterkeste salgsargumenter. I NAFs bruktbiltest for årsmodellene 1987 og 1988 kommer Toyota Corolla ut med færrest feil. For 1992-1993-modellene tar Corolla en god andreplass, slått av Mazda 323.

Corolla har flere år vært Norges mest solgte bilmodell, og er ikke mindre etterspurt som bruktbil. Prisene holder seg derfor bra, og du kan ikke forvente noe røverkjøp når du skal forhandle om en Corolla. Men så vet du også hva du får. Nybilprisene på Corolla varierte med 15.000-20.000 mellom biler med 1,3- og 1,6-liters motor, men for brukte biler er forskjellen mindre. Femdørsutgavene er mest populære og dermed dyrest, spesielt den «store» kombikupéen.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside