Først publisert i BIL 4 - 1997.

IMazda 323-serien finnes et bredt spekter av modeller og motorer. Gjennom årene har Mazda introdusert alt fra det konvensjonelle til det spesielle hva karosserier angår, og modellene har blitt utstyrt med alt fra en nokså trøtt 1,3-liter til en sylhvass V6- eller turbomotor. 323 serien ble introdusert i Norge i 1977, men hadde eksistert siden 1963. Forhjulsdrift kom i 1981, og denne modellen dannet i stor grad grunnlaget for dagens modeller. Likevel gjennomgikk serien tre større modellendringer og ansiktsløftinger de neste ti årene. Basismodellene har i første rekke vært biler med 1,3, 1,5 eller 1,6-liters motorer. 1,8-liters motor har også blitt brukt i noen år, men er mindre vanlig. Ytelsene på basismodellen varierer fra 68 til 90 hk, men i GTi-versjoner har Mazda levert de samme motorene med effekt opp mot 185 hk. I 1995 plasserte Mazda en nydelig 2,0-liters V6-motor med 147 hk i 323F.

En gjennomgang av tidligere tester viser at det er mange fellestrekk mellom de ulike modellene, spesielt når det gjelder motor, kjøreegenskaper, plass og førermiljø. Selv om de ulike motorene har vidt forskjellige ytelser, har de til felles at de går nokså hardt, og at motorstøy – spesielt under akselerasjon – kan være nokså påtrengende.
Men de er akselerasjonsvillige og trives godt på høye turtall. For å få tilstrekkelig fleksibilitet, bør man vurdere de kraftigste motorene. De svakeste har så lavt dreiemoment på lave turtall at man ofte må ty til gearspaken. Derfor får mange av modellene et nokså høyt bensinforbruk. Det store unntaket i motorsammenheng er V6-motoren. Den er både rask og fleksibel, trives godt på høye turtall og er kort og godt et svært hyggelig bekjentskap for entusiasten.

323-modellene har gode kjøreegenskaper og tillater i stor grad sjåførens feil. Styreresponsen er god og bilen er generelt godt balansert. Det er spesielt merkbart på vinterføre. En svak understyring gir deg et godt forvarsel om at det er på tide å sette ned farten. Men gode kjøreegenskaper er dessverre ikke synonymt med høy komfort. Spesielt i skarpe dumper merkes slagene godt. Større og rundere dumper takler bilen bedre og i alle tilfeller kan 323 vise til svært god stabilitet.

Bagasjerommet er et av 323-seriens svakeste punkter. Sedanen tilbyr best plass, men selv her er bagasjerommet betydelig mindre enn hos de fleste konkurrentene og det er dessuten vanskelig å utnytte. Lasteterskelen er høy og hjulhus stjeler plass. I kombimodellene er det heller sparsomt med plass bak og også i disse modellene sørger lasteterskel og innvendige hjulhus for at det er vanskelig å utnytte den lille plassen som faktisk er til rådighet.

På statistikker over vanlige feil og mangler scorer Mazda 323 svært godt og modellene kan jevnt over skilte med svært få feil. Skal noe sjekkes, må det være fremre hjuloppheng, der slark i de øvre opphengskulene er vanlig. Drivaksler og mansjetter er også utsatt. På gamle modeller – produsert før 1989 – bør forbrenningen sjekkes. Mange biler går svært surt og trenger forgasserjustering for å komme innenfor lovlige rammer hva avgassutslipp angår. De samme modellene kan også ha stor slitasje i bakre hjuloppheng og svak/ujevn parkeringsbrems er også normalt. Biler produsert etter 1990 har jevnt over så få feil og mangler at ingen av dem kan karakteriseres som «vanlige », heller som sporadiske. Rustplager er svært sjeldne, men kan forekomme rundt dører eller panser og ved feste for jekken i bagasjerommet.

Billig å eie
Med hensyn til delepriser, service og forsikring er en Mazda 323 gunstig å eie. Originale deler er på ingen måte avskrekkende dyre og forskjellen mellom originale og uoriginale deler er i mange tilfeller så liten at det knapt er vits å vurdere uoriginale deler. Legg spesielt merke til lave priser på normale slitedeler som dynamo, starter og clutch, samt rimelige karosserideler. Vi innhenter blant annet priser på en opprettingsskade, en skade som medfører bytting og lakkering av begge kanaler. I mange tilfeller blir regningen astronomisk og som regel havner man fort opp i 18 – 20.000 kroner. På en 323 kommer tilsvarende reparasjon på drøyt 10.000 kroner.

Mazda 323 er en bil med svært lavt verditap. Den mest populære modellen er 3-dørs kombien. Denne kan skilte med et verditap på knappe 5 – 10.000 kroner i året. Kombiutgaven med 5 dører er et langt sjeldnere syn på bruktmarkedet, men verditapet er nokså likt for kombimodellene. Stasjonsvognen – som forsvant i 1995 – har et langt høyere verditap, men det overstiger sjelden 15.000 kroner pr år. Det er faktisk sedanen som må tåle det verste tapet. De første fem årene er et verditap på 20.000 i året ikke uvanlig. Deretter flater tapet ut og biler som er 6 – 7 år gamle har et tap på 5 – 10.000 pr år. Det foreligger dessverre ingen utfyllende statistikk på bruktbilprisene til de «verste» utgavene av Mazda 323 GT/GTi.

Dyr inngangsbillett
Hva som gir den beste økonomien vil i stor grad avhenge av hva slags biltype som kjøpes og hvor lenge den skal beholdes. Skal bilen beholdes for en periode på 3 – 4 år eller mer, spiller det liten rolle hva man velger, men skal bilen beholdes i kortere tid bør man definitivt velge en kombi. Over lengre perioder utviskes forskjellene mellom de ulike motorstørrelser og utstyrsnivå. Det kan derfor være greit å satse på en bil med 1,5 eller 1,6-liters motor, gjerne godt utstyrt. Prisforskjellene er likevel små.

Sikker i drift
Mazda 323 er både populær og ettertraktet på bruktmarkedet med en dertil hørende høy prislapp. En av de viktigste årsakene til populariteten er den nærmest ekstremt gode driftssikkerheten. Det er likevel grunn til å gjøre oppmerksom på at det finnes mange andre biler som er nesten like driftssikre, men som ofte gir langt mer bil for pengene på bruktmarkedet. Sammenlignet med de mest populære bilene – VW Golf, Toyota Corolla og Mitsubishi Colt – stikker likevel ikke Mazda 323 seg ut med hensyn til pris.

323 er på alle måter en bil som er rimelig i drift og som har underholdende kjøreegenskaper for dem som ønsker det. Derimot skorter det på plassen og bilen blir i første rekke et alternativ for de eldste og de yngste – de som enten ikke trenger så mye plass lenger, eller dem som ennå ikke har fått behov for det.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside