Først publisert i BIL 7 - 2003.

Tredørs Bravo og femdørs Brava ble lansert høsten 1995, Bravo med kort hekk og sporty linjer, Brava med større bagasjerom og særpregete baklykter. De landet i Norge i 1996, og måtte bevise at problemene med forgjengeren Tipo var løst. Lille Punto hadde vært på markedet noen år, og viste at Fiat var på rett vei.

Bravo/Brava hadde ny og frisk design, men salget løsnet aldri. I toppåret 1997 ble 491 biler solgt (mot over 8003 Corolla), i bunnåret 2001 bare 35 stykker. Bravo/-Brava er altså sjelden vare i brukthallene. Ikke mange er på jakt, og prisene ligger forholdsvis lavt. En 97-modell Brava 1.6 koster omtrent 90.000 kroner, en tilsvarende Golf ofte 15-20 tusenlapper mer. Privat er italieneren tungsolgt. Altså er det bare å prute i vei.

Den større Fiat Marea har samme plattform og teknikk som Bravo/Brava, og stort sett de samme svake og sterke sider. Marea kom som sedan og som Marea Weekend stasjonsvogn i 1998.

De minste motorene dominerer. Bravo/Brava kom med 12-ventilers 1,4-motor på 80 hk og 16-ventilers 1,6-liter på 103 hk. I 1999 ble 1,4-literen erstattet av en mer moderne 1,2-motor med 16 ventiler og 80 hk. 1,8-motor med 113 hk er sjelden i Norge,og den 5-sylindrede 2-literen med 147 og 154 hk ble ikke tatt inn.Vi fikk heller ingen dieselutgave.

Klar bedring
Bravo/Brava greide aldri å klyve til topps på statistikken over de mest pålitelige, men den store tyske DEKRA-undersøkelsen, som sjekket seks millioner biler i fjor,viste iallfall et brukbart resultat. Elektriske feil og problemer med understellet, særlig støtdemperne, går igjen. Motor og styring er bedre enn gjennomsnittet. Kvaliteten er flere hakk bedre enn på forgjengeren Tipo, og nærmer seg gjennomsnittsnivå.

Auto Motor und Sport testet en Brava 1.6 over 100.000 kilometer, med blandet resultat. Bremsene var slitesterke, men fikk problemer ved hard belastning, for eksempel ned fjelloverganger. Diverse lys-feil trakk ned, for eksempel ved at blinklys og bremselys “hang sammen”. Ujevn tomgang og kjølevæskelekkasje i fotrommet var andre feil. Skrangling og knirking klaget både bladet og leserne på. Eksosanlegget holder ikke evig, og prisen ligger høyt.

En 97-modell
Vår testbil er en Brava 1,4 fra 1997. Den har løpt 97.000 kilometer i innlandet, og merkeforhandleren forlanger 93.000 kroner inklusive registreringsavgift. Servicene er fulgt til punkt og prikke.Bilen er ikke gjennomgått av forhandleren ennå, så feilene er slik vi kan finne dem ved privatsalg.

NAF-tester Øyvind Opheim behøver ikke lete lenge:
• Gassløfterne på bakluken har gått av med pensjon.
• Håndtaket på høydejusteringen av førersetet er løst.
• En vinduslist på bakdøra er løs.
• Støtdemperne bak har lekkasje.
• Bremseskivene foran er slitt.
• Parklys foran og et bremselys bak virker ikke.
• Karosseriet har en del småbulker.
• Et deksel under motoren er skadet.
• Lakken skaller av på frontfangeren.
• Midtre eksospotte er lekk, med følgende feil i avgassen,og rykk og napp i gassovergangene.
• Sommerdekkene er halvslitte, mens piggdekkene er gode. Bilens underside viser svært lite tegn av rust.

– Prisen må ned og feilene må rettes før kjøpet kan anbefales, konkluderer Opheim.

Tegn til forfall
Hver enkelt feil er ikke graverende, og hovedkomponentene er i god form. Men mens mange av dagens biler feier unna sine første 100.000 kilometer som ren oppvarming, bærer Brava’en tydelige tegn på slitasje.

Ute på veien hører vi skrangling og gnissing fra karosseriet. Setetrekkene er slitt. Interiørplasten er utdatert i kvalitet og finish. Bilen fjærer nokså huskete på småbilvis. I det hele tatt gir den mye småbilfølelse.

1,4-motoren har svakt bunndrag, men henger sånn noenlunde med når du kjører aktivt.

På den positive siden: Brava har god plass. Gearskiftet glir lett og tydelig, og resten av betjeningen funker OK.

Kjøreegenskapene holder ikke italiensk sportsstil. Det er heller ikke meningen, men det fins strammere biler fra Fiat. Hvis du vil lære å rygge etter sidespeilene, er Brava drømmebilen. Lav, smal bakrute og massive stolper hindrer sikten bakover, og når du hever hodestøttene av vegg-til-vegg-typen, ser du bare tretoppene gjennom bakruten.

Tekniske data

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside