Noe av årsaken ligger selvsagt i at deler av landet vårt ikke opplever vintrer slik de brukte å være. Andre forklaringer er etter min mening at dagens biler er utstyrt med antispinn, ABS-bremser og forhjuls- eller firehjulsdrift, systemer som vi er vant til at redder oss ut av enhver situasjon, mens de i stedet fører til at den vanlige bilist ikke lenger har samme følelsen for bilkjøring.

I tillegg kommer det faktum at mens det tidligere stort sett var bilinteresserte mennesker som kjørte bil, er det i dag en dyd av nødvendighet å kjøre bil for mange. Når man så legger til at mange drøyer med å legge om til vinterdekk til det er for sent, og i tillegg velger å legge ut på snødekte veier i en slik tilstand, sier resten seg selv.

Dagen vinteren kom til Sør-Norge var det stort sett en gruppe som klarte seg, og det var norske buss- og lastebilsjåfører. De har vært ute en vinternatt før, og er forberedt på skiftende vær- og føreforhold. At personbillistene allikevel opplevde vogntog som et problem den aktuelle dagen, skyldes i stor grad alle de utenlandske vogntogene som til enhver tid befinner seg på norske veier, og da snakker jeg stort sett om vogntog fra ikke-skandinaviske land. Jeg har selv opplevd å stå bak et semisett fra Nederland som ikke klarte å ta løs på flatmark, etter å ha betalt bomavgiften mellom Østfold og Follo. Og en av redaksjonens medlemmer opplevde her om dagen å se et litauisk vogntog der dekkmønsteret i beste fall var en skygge av hva det burde være.

For et par år siden ville norske myndigheter innføre kjettingpåbud i vinterhalvåret for utenlandske vogntog (de norske har det jo allerede med seg), men danskene protesterte og hevdet det var konkurransehindrende! Er virkelig trafikksikkerhet konkurransedrivende? Så, i fjor ble et slikt kjettingkrav allikevel innført, Vegdirektoratet har i tillegg kjørt store kampanjer via Donna Diesel, der de informerer utenlandske yrkessjåfører om utfordringene og farene ved å begi seg ut på norske vinterveier med dårlig skodde kjøretøyer. Har det virket?
Det ser ikke slik ut.

En ting er at kontrollstasjonene på grensene, først og fremst Svinesund, påser at de mange vogntogene som kommer til Norge har med seg riktig antall kjettinger, men er det noen som forlanger at sjåførene kan legge på kjetting, eller undersøker om sjåførene vet når de bør legge på kjetting? Nei, det ville nok vært en ganske håpløs oppgave, men samtidig er vi her ved problemets kjerne.

Norske erfarne sjåfører legger på kjetting før problemene oppstår, da kan de stå i fred og ro og legge på kjetting på dertil egnede plasser, slik at de er forberedt på alle eventualiteter. Mange av de utenlandske sjåførene mangler erfaring med vinterglatte veier og forsøker seg ikke på kjettingene før problemene har oppstått. Og det er ikke spesielt enkelt å legge på kjetting i en glatt bakke, når vogntoget allerede står sakset og hjelpeløst. Da blir bergningsbil den eneste løsningen.
Hvordan kan så problemet løses?

Se det er en vanskelig oppgave. Først og fremst må veimyndighetene fortsette med sine opplysningskampanjer, samtidig må de sørge for et skikkelig veivedlikehold. Og hva med å skilte kjettingplassene her i landet med skilt som ikke bare forteller om bratte og glatte bakker på norsk, men også på en rekke andre aktuelle språk? Og når vi først er i gang bør man kanskje også pålegge utenlandske sjåfører å legge på kjettinger ved grenseovergangene, bare for å sjekke om de har peiling på hvordan det skal gjøres?

Et fullastet og dårlig skodd vogntog med en uerfaren vintersjåfør bak rattet er et potensielt drapsvåpen. Et korrekt antall kjettinger i verktøykassa på Svinesund kan være en falsk trygghet, spør du meg.

Kjør "med hue" og vær forberedt på at andre trafikkanter kanskje ikke har den nødvendige kunnskapen for å kjøre på glatte veier. En ting er å stole på seg selv, en ganske annen ting er å stole på andre.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside