Tror regjeringen på julenissen?

Norge har fått en ny regjering, en rødgrønn sådan, og etter kort tid kom flertallsregjeringens statsbudsjett på bordet. Og som vanlig er det svært mange meninger om et slikt budsjett. Opposisjonen raser,interesseorganisasjoner raser, ja til og med politikere fra regjeringspartiene kommer med kritikk. Som alltid handler det om at valgløfter brytes, eller at man trenger økonomisk inndekning for å få gjennomført et tiltak, og da må pengene nødvendigvis tas fra et annet sted.

Tormod Magelssen - redaktør
// Leder // BilNorge.no // 10-01-2006 // 13:47


Mediainfo	Abonnement

Den norske stats melkeku nummer 1 er avgifter knyttet til bil og bilhold. Det har ført til svært mange kreative løsninger for å tilpasse biler til avgiftssystemet. I forslag til nytt statsbudsjett legger regjeringen opp til å legge 20% personbilavgifter på lastebiler i vektklassen 3,5 til 7,5 tonn, den såkalte C1-klassen. Målet er å få stanset import og salg av først og fremst amerikanske SUVer som Chevrolet Suburban, Ford Expedition og lignende.

Disse bilene registreres i stor grad som lastebiler med 2 eller 3 seter og er dermed avgiftsfrie. Nå har jeg liten tro på at spesielt mange privatpersoner legger en halv million eller mer i en toseters SUV bare for å ha det moro. De aller, aller fleste kjøpere av slike biler benytter bilen i jobb, som anleggsbil, håndverksbil eller annen jobbrelatert virksomhet.

Men lastebiler i denne klassen inneholder mye mer enn amerikanske SUVer som myndighetene vil kvitte seg med, den inneholder også kjøretøyer som er bygget som nyttekjøretøyer i utgangspunktet, enten store kassevogner, eller chassiser med påbygg av forskjellige typer, det være seg skap, plan, kran, eller tipp. Ja, til og med krokløftbiler fåes i denne vektklassen. Med innføring av avgifter på disse bilene kommer kundene til å velge biler over 7,5 tonn i stedet.

Et annet problem med denne avgiften er at det rammer en hel yrkesgruppe, nemlig alle yrkessjåfører med C1-førerkort som i dag har sitt daglige virke bak rattet i en bil i denne vektklassen. Hva skal de gjøre når arbeidsgiveren skal bytte ut den lette lastebilen til fordel for en avgiftsfri, tyngre lastebil? Tar man det for gitt at arbeidsgiver eller arbeidstaker har mulighet til å legge flere titalls tusen kroner i et nytt førerkort?

Mangelen på gode sjåfører er prekær ute i Europa, og er i ferd med å bli merkbar også her hjemme. Mange ferske sjåfører starter med å kjøre lett lastebil før de etter hvert går over på de tunge. Og svært mange bedrifter klarer seg faktisk med en lett lastebil til sin virksomhet. Nå skal de altså tvinges til å velge et tyngre og mer forurensende kjøretøy, bare fordi regjeringa vil stoppe privatkundenes mulighet til å kjøpe amerikanske SUVer.

I denne utgaven av YrkesBil feirer vi 25 år som Norges største transportblad, og vi har bladd gjennom alle de tidligere utgavene av bladet. Med jevne mellomrom kommer vi over artikler som handler om myndighetenes kreativitet med hensyn til bilavgifter, definisjoner av hva en varebil er og hva en kombinertbil er. Med så lang erfaring med kreative myndigheter er det ikke rart at bilbransjen har blitt enda mer kreativ.

I beregningene til Finansdepartementet har man kommet fram til at den foreslåtte avgiften på lette lastebiler vil føre til en ekstrainntekt for staten på ca. 300 millioner kroner! Skjønner ikke regjeringen at hvis denne avgiften blir en realitet kommer salget av lette lastebiler til å dø kjapt og brutalt? Jeg får håpe at de ekstra millionene ikke er øremerket noe viktig, for her kommer det neppe inn særlig mye penger.

Julehøytiden står for døren og mine to barn på 7 og 9 år gleder seg stort, men de har de siste par årene stilt spørsmålstegn til om julenissen virkelig finnes. Det spørsmålet ser ikke ut til å ha kommet på regjeringens agenda i saken om økte inntekter i forbindelse med avgifter på lette lastebiler.