Og jeg har fått beskjed om at det går meget bra med unge norske venner som nettopp har begynt å jobbe for bilfabrikker i Japan og Tyskland.
Det er ikke alt dette du kan lese om her, men før eller siden vil jeg ha klart å dele alle disse juvelene med dere også, selv om det bare blir i form av et avsnitt eller to.

Men mest fornøyd
er jeg nok fordi jeg igjen har fått beskjed om at jeg står i spissen for det bladet som nok har den mest fornøyde, og mest lojale leserskaren (for ikke å snakke om: ivrigst leserbrevskrivende) i vår del av bladjungelen. I hvert fall økte Bil sitt opplag igjen. Noen av våre kolleger er ikke lenger med på opplagskontrollen og nummer to blant bilblader måtte igjen se opplaget synke.

Den eneste måten jeg kan takke dere på er ved å lage et blad som stadig flere av dere vil lese. Og det kan jeg ikke uten at dere fortsetter å fortelle meg hvordan dere vil ha det.
La brevene suse inn.

Hestekrefter
Det er ikke ofte jeg omtaler skjønnlitterære bøker i dette bladet. Men et omslag med bildet av en Facel og en tittel som heter Hestekrefter kaller på oppmerksomhet. Dersom du er glad i, eller gjerne vil bli glad i biler eller lurer på hvorfor folk som er glad i biler er glad i biler, er dette en bok for deg. Og selv om biler ikke er greia, men du kunne tenke deg en liten roman fra bygda, ny-tid-møter-gammel, eller vil lære litt om kultur, eller bare er glad i å lese god norsk, er dette en glimrende bok.
Stappfull av glitrende two-liners: "Er det biler på den andre siden?" "Hvorfor tror du ellers det heter Paradis". Eller jeg-figuren desperat oppgitt: "Brenn meg på bålet mens jeg drikker diesel!" Eller en lyrisk beskrivelse av en Jaguar-bakaksels 38 komponenter og hvorfor. Det går fra topp til topp inntil den helt surrealistiske avslutningen der "jeg" er på vei mot Kirkenes og Kjærligheten i en Facel-Vega HK 500.
Les den (og møt forfatteren, Lars Mytting, i neste Bil).

Noe midt mellom en motorsykkel og en bil, elektriske superledere og navløse hjul. En idé oppi et meget blondt hode hvis eier er industridesignstudent og heter Marthe Høegh. Det er ikke lenge før denne blir en ganske stor modell, da skal vi møte både henne og andre med unge transportløsningsideer. I mellomtiden synes jeg vi bare skal applaudere for det første for at det finnes folk som tenker på slike ting. For det andre for at de tenker såpass radikalt.

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside