Sonderende middag

Det begynte med en offisiell melding til børsen i forrige uke. GMs største enkelt-aksjonær, Kirk Kerkorian, kasino-eier og forholdsvis mediesky godt-og-vel åttiåring, hadde spist middag med Monsieur le Cost Cutter - Carlos Ghosn, og foreslått at de to bilgigantene skulle gå sammen.

Kerkorians forslag var konkret at de to selskapene ”skulle kjøpe en betydelig minoritetspost hos hverandre”. Til børsen skrev Kekorian at Renault stilte seg positiv til forslaget og at han kom til å kreve at styret i GM øyeblikkelig satte ned et engere utvalg for å studere forslaget og mulighetene nærmere.

Middagen med Ghosn hadde funnet sted et par uker tidligere, og åpenbart hadde Ghosn jobbet raskt, for styremøter i Renault og Nissan i går behandlet saken og styrene ga sine folk fullmakt til å starte konkrete diskusjoner med GM. Under forutsetning av at GMs topper var enstemmig enige i at dette var verd å jobbe nærmere med.

I skrivende stund er det ingen viktige signaler fra GM, bortsett fra at GMs direksjon har sagt at man vil ta opp spørsmålet om et tre-veis samarbeid til vurdering.

 

Tvinges til bordet
Slik det ser ut nå kan vi regne med at GM ikke har noe valg. De må gå inn i diskusjoner, ellers vil de få enda flere utålmodige aksjonærer etter seg. Samtidig gjør timingen dette til en enda sterkere tvangssituasjon. Salgstallene for USA i juni viser at GM-salget stuper enda sterkere enn selskapet hadde advart om. 26 prosent ned begynner å nærme seg fritt fall.

Dette gjør selvfølgelig at Ghosn, som tidligere har sagt at det finnes ikke den ting som ikke kan rettes opp – og som har bevist deler av dette ved å snu Nissan, med god grunn kan stille spørsmål ved Rick Wagoners, GM-sjefens, planer for revitalisering. Det er liksom ikke noen åpenbare tegn på at de virker.

Men samtidig har Ghosn sine problemer. Det er bare noen dager siden han advarte om at Nissan ikke kom til å nå sine salgsmål i år. En skramme eller tre i heltens til nå blanke rustning.

 

Formålstjenelig?
Det man selvfølgelig må se etter er, er hva et eventuelt samarbeide kan gi partene, bortsett fra størrelse. Og størrelse i seg selv er ikke viktig hvis hele strukturen er gal. Ved at man utsteder nye aksjer i hverandres selskaper kan selvfølgelig en eventuell deal skaffe GM noen ferske milliarder.

Men foreløpig er det ikke cash som er GMs største problem. Det som er problemet på GMs balanse, er de langsiktige helse- og pensjonsforpliktelsene, og med mindre Ghosn har spesiell påvirkningsmulighet på de amerikanske fagforeningene, er det vanskelig å se hvordan en sammensmelting kan løse det problemet.

Selvfølgelig kan man se for seg hvordan Nissan kan utnytte ledig produksjonskapasitet hos GM, etter hver som de mister lokal markedsandel. Men Renault/Nissan trenger ikke gå inn i et samarbeide for å oppnå det. Ledig kapasitet lar seg lease, billig, og så lenge GM insisterer på å fortsette å produsere biler som Buick Rendezvous, har ikke GM noen særlig sterke kort på produktfeltet.

Selvfølgelig kan vi også gå ut fra at størrelse skaper styrke, men med et GM som det firmaet underleverandørene nødigst vil handle med, er det nok minst like viktig å endre strukturen på planlegging og innkjøp, som det er å øke volumene.  Felles plattformer og synergier på produksjons-siden vil uansett ikke vise resultater før om seks-syv år.

Kirk Kerkorian har også tidligere sagt at han synes Carlos Ghosn er magisk. Og som den gambling-strateg han er, er virkeligheten egentlig slik som professor Gordon Smith ved Universitetet i Wisconsin formulerte det på en av de mange blog’ene som dukket opp i kjølvannet av dette:

”Kerkorian har i realiteten sendt et brev til GM-toppen der det står: ’Kjære Rick. Slå deg sammen med Carlos, ellers ender det bare med at han kommer til å erstatte deg. Hilsen Kirk’”

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside