For 2 år og 2 måneder siden ble Sergio Marchionne ansatt som ny daglig leder for Fiat.  Han var på mange måter et medlem av Agnelli-familien – Fiats største eier – ved at han hadde jobbet i SGS, et stort sveitsisk firma der også Agnelliene dominerer.

Da Marchionne kom var Fiat på randen av stupet, atskilling mer på randen enn Nissan noensinne har vært.  Han viste seg å kunne jobbe med noe bortimot lysets hastighet. Han solgte unna bedrifter som ikke bidro til kjernevirksomheten, han forhandlet glimrende med GM etter skilsmissen (1,55 mrd. dollars og 10 prosent av Fiats aksjer tilbake).

Han har kuttet kostnader og redusert gjelden og fått gruppens markedsandel opp i nesten 8 prosent i Europa igjen (den var nede i godt under 6!).

Og i løpet av dagene denne uken har han fortalt om:

1) Samarbeide med Severstal i Russland om bygging av varebiler der. I store antall!

2) Samarbeide med ShanghaiAutomotive (SAIC) om å bygge tunge lastebiler i Kina.

3) Samarbeide med Credit Agricole i Frankrike og et bilfinansieringsprogram i Europa.

4) Samarbeide med Tata om bygging av bil (Punto) og motorer i India.

5) En aksjeverdi som har økt med 35 % de siste seks månedene.

6) Et skikkelig overskudd i annet kvartal, 280 mill. Euro netto – som fikk ham til å øke prognosene for hele året fra 700 til 800 millioner i pluss.

Riktignok begynner markedet å bli litt mer forsiktig. Man lurer selvfølgelig på hvor lenge Marchionne kan holde dette tempoet, så da kvartalstallene ble lagt frem økte aksjekursen bare med 1,3 prosent mot en index på 1,6.

Men det er allikevel ingen tvil om at Sergio Marchionne fremdeles er i oppadgående, mens det blir stadig mer usikkert hvor Ghosn befinner seg. (Både Nissan og Renault tapte markedsandeler i Europa i første halvår).

Kanskje, hvis Kirk Kerkorian hadde hatt litt mer peiling på Europa, skulle han foreslått at GM og Fiat skulle forsøke seg sammen igjen, og ikke rote generalen bort i Renault?

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside