Faktisk ble jeg litt lurt hos Magna. De som bygger en rekke biler for andre, og som ryktes å være interessert i å kjøpe Chrysler. Jeg syntes nok den var litt rar den bilen som sto der, men samtidig mystisk attraktiv.

Det viste seg, da jeg kom bort til den, at det var egentlig ikke noen bil, bare en demonstrasjon av et nytt nedfellbart taksystem. Hvilket viser at man kan godt tegne et bra karosseri uten egentlig å mene det.

 

Tyske Artega er et helt nytt merke som åpenbart mener alvor. En tett, kraftfull design, en sekssylindret motor som muntert nok ligger over bakakselen – kan vi håpe på en liten oversyring eller to? – og så seriøs at prisene allerede er klare.

Ikke bare koster bilen fra 62.000 euro, prislisten er allerede så detaljert at et trekk, skreddersydd til den, koster 270 euro og en nøkkelring vil koste 25. Mye mer om denne om ikke så veldig lenge.

 

Jeg kunne ikke dy meg, men måtte ta bilde av en liten el-drevet bybil også, den sto på en typisk forform-stand og het noe så vidunderlig som REVA-1. Hadde ikke vi et uttrykk en gang som var nesten det same, men at man skulle få den i gear?

Sorry.

 

Vi har tidligere fortalt at SangYong kommer med en trendy pickup, Actyon Sport. Den sto med trekket av den også, i svart, og så faktisk ganske bra ut. Med dobbeltcabin og masse utstyr, den burde selge.

 

Rinspeed-greia så villere ut enn på bilder, og den ekle oransje transparente overflaten minnet meg om gammel celluloid, enten knotter eller store flater som hadde falmet. Hva skal vi kale fargen? Lys fluepapir?

 

Hos Bertone var det nesten som å komme inn i resepsjonen. Der står det nemlig en nydelig restaurert Barchetta som unge Niccio Bertone konkurrerte med på tidlig femtitall. Fiat-basert, ganske liten (kan det ha vært en Topolino den var basert på?) og utrolig lekker.

Nå har de bygget en moderne variant av denne, helt i 50-tallets ånd, men med moderne mekanikk. Jeg er sikker på at hvis de bygger en serie av denne, ville de ikke ha problemer med å selge den.

Hvis de attpå til kunne få Stanguellini til å rydde opp i kjelleren sin og sette sammen delene som rekker til i hvert fall 15 twincam 750-motorer med et gloriøst sound, ville halve Japan stå i kø for å kjøpe den, nesten samme hva den kostet.

 

Jeg fikk lakenet halvveis av den nye Maserati coupeen også, og den viste seg som en aldeles nydelig italiener. Pininfarina denne gangen, også hos Maserati har han overtatt nå, så han har lagt på den aggressive fronten fra Quattroporte foran en rekke svulmende kurver, slik som bare italienere tør.

 

Den merkelige Russo-Baltique sto her, den samme bilen som ble vist på Villa d`Este i fjor. Svær og merkelig, men en ny fargekombinasjon gjorde den kanskje litt lettere.

Det var ikke lett å fa greie på hva eller hvorfor, bortsett fra at den er bygget på et herpa Maybach understell. Grunnen til at de tok den med til Genève, fortalte den fargerike gruppen bak bilen, var at de ønsket å feire at Russo-Baltique ble grunnlagt i 1907. Daihatsu feiret også 100 år her, men med adskillig bedre grunn.

 

Jeg var bortom Brilliance, det vil si – nå var standen plutselig blitt europeisk, for nå har denne kineseren fått en Europa-importør med base i Luxembourg. HSO heter selskapet som har tegnet en femårs kontrakt med Zhonghua, og for virkelig å feire forbindelsen brukte kineserne denne utstillingen til å premierevise den nye BS6.

Ganske overklasse, egentlig designet av Italdesign, men bearbeidet av Pininfarina. Og coupéen deres så heller ikke så verst ut, fullt på høyde med Hyundais tidlige forsøk. 15.000 biler skal HSO selge i år.

 

Jeg har kanskje nevnt det, Lotus 11 så så liten og lett ut at man nesten kunne ta den under armen og rusle av gårde, den blir morsom!

Og i nærheten sto han andre som alltid får oss til å smile begeistret: Italiensk-sveitsiske-nå-franske Franco Sbarro med sine mange yrkesskoleelever som lærer å lage hva som helst, drevet av hva som helst.

I år var høydepunktene blant annet en enorm Ski-buggy, og en seks-hjuls ekspedisjonsbil, begge basert på den nære samarbeidspartneren, Citroën. En toseters formelliknende bil var morsom og et vanvittig opplegg med et hjul foran og ett bak med to mindre hjul på hver side midt på, var en moderne oppskrift på noe som har vært forsøkt siden tidenes morgen.  Moro at slike ideer hentes frem igjen.

 

En designskole i Torino var forresten også på plass med sin konseptbil. En svær greie som for alt jeg vet var beregnet på Dakar-rallyet. Dersom det er noe morsomt å fortelle om den, skal dere få vite det senere.

 

Du har vel allerede sett bilder av den nye hybriden til Toyota. Den er jo først og fremst en designstudie, men ikke før om noen timer vet vi mer om den. Og vær ganske sikker, dette var en vi virkelig ikke skulle tatt bilde av. Kia har forresten også en ny hybrid her, basert på Rio.

 

Litt overraskende var det å se en konseptbil i stålgrått hos Lada. Muligens så den virkelig tøff ut, jeg har ikke helt bestemt meg. Jeg har ikke helt bestemt meg for om den er ultramoderne eller Stilo-aktig gammeldags. Det er slik en konseptbil skal være, den skal sette tankene i sving

 

KTM drev og bygget bilen på standen sin da jeg kom forbi, den ser ut til å kunne ut-Atome Ariel Atom (visste du at det finnes en Atom i Norge nå?) og Pagani laget trafikk-kork i korridorene med to biler som han ikke fikk rundt svingen.

Audi A5 så utrolig kjedelig ut, på fem meters avstand, og jeg skjønner egentlig ikke at Bugatti tør vise frem bilene sine sammen med gamle mesterverk fra Etores egen hånd. Det er vel ikke tvil om hvem som er vakrest?

Det er heller ikke tvil om at Mondeo er mer enn vellykket. En ting er å se den med spotlight på en stand med gloriøse modeller rundt. En annen ting er å se den i sitt naturlige element – på gata.

Der så jeg en i dag, både parkert og i fart. Vellykket, med massevis av personlighet og nærvær. Akkurat slik bør en bestselger se ut nå, og bryte litt med Avensis/Passat-gjespene.

 

Kan jeg til slutt få føye til en liten personlig ting? Det er blitt meg fortalt at Dagens Næringsliv, som intervjuet meg i anledning av at jeg har klart å overleve et antall Genève-utsillinger, skal ha sagt at allting var bedre før.

Det er noe jeg er sikker på at jeg ALDRI har sagt. Derimot kan jeg her og nå si at jeg har aldri gledet meg så mye til noen Genève-utstilling som jeg gleder meg til neste års. For ikke å snake om den som kommer året etter. Og kanskje spesielt den i 2010. 

Printervennlig versjon

Tips en venn

Del på facebook

Del på Twitter

Tilbake til forside